Stavanger kommune har veletablerte finansielle og langsiktige målsettinger for kommunens økonomiske disposisjoner. På kort sikt kan resultatoppnåelsen variere, mens de på lengre sikt må oppnås for å skape en robust og bærekraftig økonomi. Måloppnåelsen i 2014 er lavere enn måltallene i kommunens finansielle strategi. Utfyllende omtale gis i kapittel 3.3.

Driftsregnskapet for 2014 viser et null-resultat etter strykninger i henhold til regnskapsforskriften med til sammen kr 51,4 mill. Kr 1,6 mill. i overføring av driftsmidler til investeringer og samtlige av bystyrets vedtatte avsetninger til disposisjonsfond er strøket, herunder også oppbyggingen av kursreguleringsfondet.

Brutto driftsresultat ble negativt i 2014 med kr -316,0 mill. mot kr -72,9 mill. i 2013.

Brutto driftsresultat er differansen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter. Brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjoner gir netto driftsresultat.

Netto driftsresultat ble negativt i 2014 og utgjør kr -106,6 mill. mot kr 160,4 mill. i 2013. Resultatene framkommer i tabell 3.3.

Når netto driftsresultat korrigeres for budsjetterte overføringer til investeringsregnskap, avsetning til og bruk av fond, samt bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk, får en et regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk.

Brutto investeringsutgifter ble kr 1 mrd. i 2014. Dette er kr 174 mill. lavere enn budsjettert og er en følge av endret framdrift i gjennomføringen av flere investeringsprosjekter.

53 % av investeringene ble finansiert av låneopptak. Investeringsinntektene ble noe høyere enn budsjettert, mens overføringen fra drift til investering ble vedtatt saldert i tertialrapport per 31.08.2014 og medførte økt låneopptak og redusert egenfinansieringsgrad.

Balanseregnskapet per 31.12.2014 viser at omløpsmidlene utgjør kun 8,1 % av eiendelene mens anleggsmidlene utgjør resterende 91,9 %. Økt andel anleggsmidler fra 2013 er blant annet et resultat av investeringsnivået i 2014. Den langsiktige gjeldsforpliktelsen øker mer enn oppbyggingen av egenkapitalen. Arbeidskapitalen er styrket med kr 120 mill. fra 2013 til 2014. Arbeidskapitalen er imidlertid svekket med kr 0,65 mill. til kr -62,5 mill. dersom den korrigeres for premieavviket på kr 528,3 mill. Arbeidskapitalen er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.3.

Rådmann, stab og støttefunksjoner

Samlet for stab og støttefunksjoner viser regnskapsresultatet et mindreforbruk på kr 15,2 mill. Hovedårsakene er at IT-avd. og Kemner har inngått avtaler om tjenesteleveranser med omkringliggende kommuner og dette har gitt merinntekter. Samtidig er anskaffelse og implementering av nytt sak- og arkivsystem forsinket og gav derfor mindreutgifter i 2014.

Barnehage

Samlet for barnehageområdet viser regnskapsresultatet et merforbruk på kr 12,3 mill. Hovedårsaken er flere barn i de ikke-kommunale barnehagene enn forutsatt.

Skole

Innenfor skoleområdet viser regnskapsresultatet et samlet merforbruk på kr 12,2 mill. av en budsjettramme på kr 1,52 mrd. Avviket utgjør 0,9 %. Merforbruket er i all hovedsak relatert til økning i spesialundervisning til elever i private skoler og fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner samt merforbruk ved enkelte skoler. I tillegg viser regnskapsresultatet et merforbruk på Johannes læringssenter som skyldes at antallet personer som utløser per capita tilskudd (persontilskudd) gikk ned, at skolen ikke lenger mottar resultattilskudd for norskprøver fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), samt merutgifter til introduksjonsordningen. Kulturskolen har udisponerte midler som i hovedsak følger av utsatt vedlikehold av bygg, mens PPT sitt mindreforbruk skyldes vakante stillinger på høsten som følge av tilpasning til lavere budsjettramme fra og med 2015.

Barn og unge

Innenfor Barn og unge er det et samlet merforbruk på kr 4,7 mill. Det største avviket fremkommer innenfor barnevernstjenesten og er relatert til fosterhjemsplasseringer og kjøp av konsulenttjenester for å overholde saksbehandlingsfrister.

Levekår

Samlet viser resultatet innenfor levekår et merforbruk på kr 33,1 mill. av en budsjettramme på kr 2,36 mrd. Avviket utgjør 1,4 %. Helse- og sosialkontorene har et merforbruk på kr 8,8 mill. Dette fremkommer i all hovedsak innenfor bestillerbudsjettet til sykehjem og tradisjonelle hjemmebaserte tjenester som følge av flere og økt behov hos brukerne. Merforbruket på Hjemmebaserte tjenester utgjør kr 8,5 mill. skyldes for høy bemanning og dyr innleie av vikarer innenfor tradisjonelle hjemmebaserte tjenester og miljøtjenesten. Alders- og sykehjem har et nettomerforbruk på kr 7,7 mill. og skyldes for høy bemanning på sykehjemmene samt merinntekter fra egenbetaling langtid. Merforbruket ved Dagsenter og avlastningsseksjonen skyldes for høy bemanning ved avlastningsboligene. Samlet viser kartleggingen av brukere med ressurskrevende tjenester at refusjonsinntektene blir kr 145 mill. Inntektene er henført til de virksomhetsområdene som økte sin tjenesteproduksjon til denne brukergruppen. Innen virksomhetsområdet NAV skyldes merforbruket utgifter til omsorgsplasser for rusmisbrukere, samme aktivitetsnivå som i 2013, og sosialhjelp.

Samfunnsmedisin

Mindreforbruket på Stavanger legevakt skyldes i hovedsak forsinkelser i implementering av nødnett.

Bymiljø og utbygging

Bymiljø og utbygging har samlet sett et merforbruk på kr 22,2 mill. Til tross for merinntekter sammenlignet med fjorårets inntektsbudsjett, inkludert husleieinntekter, har Stavanger eiendom et merforbruk. Merforbruket skyldes i all hovedsak høyere utgifter enn budsjettert til ekstern leie til borettslag samt vedlikeholdsutgifter i forbindelse med inn- og utflytting i kommunale boliger. Merutgiften på Utbygging skyldes at regnskapsforskriften krever at de planlagte utgiftene til prosjektene Urban sjøfront, Ryfast og Atlanteren må bokføres i driftsregnskapet mens finansieringen ligger i investeringsbudsjettet og bør av den grunn sees under ett.

Kultur og byutvikling

Kultur og byutvikling har samlet sett et merforbruk på kr 0,8 mill. Merforbruket fremkommer i hovedsak i planavdelingene og skyldes høy aktivitet og dermed merforbruk på lønn. Mindreforbruket fremkommer på Kulturavdelingen, og skyldes i hovedsak lavere utgifter til Bjergstedvisjonens kompensasjonsordning for det frivillige amatørkulturlivets bruk av Stavanger konserthus. Byggesaksavdelingen er selvkostfinansiert og per 31.12.2014 utgjør fondet kr 2,3 mill.