Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2014 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 120 mill. i 2014. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2014.

Regnskapsføring av premieavvik er omtalt i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.

Akkumulert positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år. Dette er anskueliggjort i tabell 3.28. Arbeidskapitalen per 31.12.2014 var på kr -62,5 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 528,3 mill. Korrigert arbeidskapital er svekket med kr 0,65 mill. fra 2013 til 2014. Per 31.12.2014 var premieavviket ca. 26 % av omløpsmidlene, noe som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2013.