Stavanger kommune hadde 24 887 søkere til 825 utlyste stillinger i 2014. Dette er omtrent like mange søknader som i 2013, men det var 215 færre utlysninger. Det vil si at det i snitt var 23 søknader per stillingsutlysning i 2013 mot 30 i 2014. Det var 84 203 besøkende på kommunens «jobb- og karrierside».
De som ble ansatt i Stavanger kommune i 2014 brukte følgende kilder når de søkte jobb: stavanger.kommmune.no/jobb 43 %, NAV 7 %, finn.no 27 %, og uidentifisert 20 %. Sosiale medier som Facebook er også tatt i bruk i rekrutteringskampanjer. Fra august 2014 begynte virksomhetene selv å betale for annonsering på finn.no. Det resulterte i færre søknader fra finn.no siden flere velger vekk denne annonsekanalen.
Stimuleringstiltak som rekrutteringsboliger, etableringstilskudd og barnehageplasser til medarbeidere er videreført. Fem av seks søknader om tjenestebolig ble innvilget. Kommunen mottok 11 søknader om etableringstilskudd og 39 søknader om barnehageplass hvorav 30 fikk innvilget plass.
For å stimulere til økt rekruttering av medarbeidere med annen etnisk bakgrunn, blir rådgiver- og lederstillinger lyst ut på inkludi.no. Inkludi.no er en portal for innvandrere med høyere utdanning.
Arbeidet med å kartlegge og heve nødvendig stillingsspesifikk norskkompetanse hos medarbeidere er videreført i 2014. Administrasjonsutvalget behandlet i mai sak om norskkrav og norskopplæring (sak 36/14). Det ble besluttet at kommunen skal stille grunnleggende norskkrav til sine ansatte basert på felles europeisk rammeverk.
Arbeidet med å kartlegge og styrke norskferdigheter til ansatte innvandrere er i første omgang gjennomført innenfor levekår hvor det er satt i gang norskopplæring for 24 ansatte.
Mulighetene for å kvalifisere utenlandske sykepleiere ble kartlagt i 2014. Det arbeides videre med å avklare hvordan Stavanger kommune kan bistå de som har fått den teoretiske utdanningen sin godkjent av Statens autorisasjonskontor, men som mangler kurs i nasjonale fag og/eller veiledet praksis.
Stavanger kommune har arbeidet for å utvikle/legge til rette for flere muligheter for alternative turnuser. Antallet alternative arbeidstidsordninger er svakt økende. Nye turnusordninger innebærer i hovedsak lange helgevakter, som krever godkjenning av fagforeningene sentralt. I hovedsak blir de godkjent, men det medfører ofte lang saksbehandlingstid og enkelte ganger ulike svar fra de ulike sentrale fagforeningsleddene. Alternative arbeidstidsordninger utover lengre helgevakter er fortsatt utfordrende å få godkjent av fagforeningene.
Som en del av arbeidet med systematisk og målrettet medarbeiderutvikling er tiltak fra Plan for strategisk kompetansestyring integrert i den arbeidsgiverpolitiske handlingsplanen. Flere av de planlagte aktivitetene ble ikke gjennomført i 2014, siden arbeidet med å utrede ny tjenestemodell for arbeidsgiverområdet i Personal og organisasjon har vært prioritert.
Kompetanse- og medarbeiderutviklingsmodulen skal gi støtte i ansettelsesprosesser og i oppfølgingen av medarbeidere. Over 50 prosent av de ansatte i Stavanger kommune har hittil registrert sin kompetanse i modulen, og stadig flere virksomheter tar denne i bruk i sitt langsiktige kompetansearbeid. Det er gjennomført en rekke kurs i bruk av verktøyet. Arbeidet med å utarbeide et nytt opplegg for medarbeidersamtalen er utsatt til 2015.
KommIT[1] og Stavanger kommune skal gjennomføre et arbeid for å videreutvikle den nasjonale digitale læringsarenaen. Denne kan tilpasses kommunens behov for kompetansestyring og skal bedre sammenhengen mellom kommunens mål og overordnede strategier og virksomhetenes arbeidsprosesser. Utvikling av ny kursmodul og digital læringsarena for e-læring blir integrert med Kompetanse- og medarbeiderutviklingsmodulen. Den nye digitale læringsarenaen vil gi mange nye muligheter for e-læring og systematisk kompetanseutvikling. Det arbeides med å utvikle kompetanseforventninger (kompetansekatalog) og rollebeskrivelser i kompetanse og medarbeiderutviklingsmodulen. Kompetanseplanleggingen på virksomhetsnivå og for enkelte ansatte er også påbegynt og det samme er et prosjekt for å utvikle opplæringsplaner.
Lederskolen innen skoleområdet (rektorskolen) startet opp med 33 studenter i januar 2014 og avsluttes våren 2015. Ved oppstart var 21 av studentene lærere og 12 var avdelingsledere. To av studentene har sluttet.
Lederutdanning barnehage har gått over tre semester og ble avsluttet januar 2015. Lederutdanningen er et samarbeid med Universitetet i Agder. 20 barnehagelærere har gjennomført programmet.
Lederutdanningen for levekår og barn og unge har gått over tre semester og ble avsluttet i desember 2014. Programmet ble gjennomført som et samarbeid mellom Stavanger kommune og Handelshøyskolen BI Stavanger. 27 deltakere fra levekår og barn og unge deltok på lederprogrammet på BI.
Det var 55 søknader til Stavanger kommunes stipend for etter- og videreutdanning i 2014. Det ble tildelt 34 nye stipend, mens 14 ansatte videreførte stipendet fra 2013. Til sammen ble det utdelt stipend for kr 724 600 gjennom denne ordningen i 2014.
I 2014 fikk kommunen ni nye pedagogiske ledere, tre nye sykepleiere og to nye vernepleiere. Det ble tildelt 17 nye stipend til høyere utdanning innenfor områder det er utfordrende å rekruttere til; pedagogisk leder (10), sykepleier (3) og vernepleier (4). I desember mottok 21 ansatte stipend.
Stavanger kommune jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette gjelder alder, kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Stavanger kommune har på bakgrunn av Strategi for likestilling og mangfold 2013-2020 utarbeidet Handlingsplan for likestilling og mangfold 2014-2017.
Stavanger kommune vil øke lederes og ansattes flerkulturelle kompetanse. I 2014 ble det gjennomført opplæring for ledere og ansatte i flerkulturell forståelse, tro og livssyn og kommunikasjon. Dette er en del av lederopplæringen for nye ledere og det tilbys kurs i temaet ved behov. Stavanger kommune ønsker å rekruttere innvandrere til leder og rådgiverstillinger gjennom Global Futures program og gjennom annonsering av slike stillinger i portalen inkludi.no.
For å øke kunnskapen om mangfold og likestilling ble Stavanger kommune i 2014 medlem av Intercultural Cities (ICC).
I Stavanger kommune skal likestillingsperspektivet være en naturlig og integrert del i barnehager og skoler. Kommunen arbeider målrettet for en heltidskultur og 71 % av alle ansatte har 80 % stilling eller mer. Dette er en økning på 1,2 % fra 2013. Det er en større andel menn i 100 % stillinger enn kvinner. 55,3 % av kvinner har 100 % stilling og 67,7 % av menn har 100 % stilling. Andelen menn i 80 % stilling eller mer øker mer enn for kvinner.
Kjønnsfordeling per tjeneste- og virksomhetsområde per 2014
Stavanger kommune har 81 prosent kvinnelig ansatte. Denne andelen er uendret de siste tre årene. Størst andel kvinnelige ansatte finnes i oppvekst og levekår.
Kjønnsfordeling per tjeneste- og virksomhetsområde per 2014 | Andel kvinner | Andel menn | Endring i andel menn fra 2013 (%) |
---|---|---|---|
Tjenesteområder | |||
Oppvekst og levekår | 83 | 17 | - |
Bymiljø og utbygging | 33 | 67 | 1 |
Kultur og byutvikling | 46 | 54 | 7 |
Personal og organisasjon | 72 | 28 | 2 |
Økonomi | 62 | 38 | −2 |
Virksomhetsområder | |||
Grunnskole | 78 | 22 | 0 |
Helse og sosial kontor | 94 | 6 | −2 |
Hjemmebaserte tjenester | 81 | 19 | 0 |
Kommunale barnehager* | 95 | 5 | 0 |
Sykehjem | 89 | 11 | 0 |
Stavanger kommune | 81 | 19 | 0 |
*Ressurssenter for styrket barnehagetilbud er med i grunnlaget for 2013, men ikke i 2014 |
Kjønnsfordeling og stillingsgrupper
Kjønnsfordeling og stillingsgrupper | Andel kvinner (%) | Andel menn (%) | Endring i andel menn fra 2013 (%) |
---|---|---|---|
Ufaglærte | 80 | 20 | 0 |
Fagarbeidere | 88 | 12 | 0 |
Stilling med krav om høyskole-/bachelorutdanning | 86 | 14 | 0 |
Stilling med krav om høyskoleutdanning. Med ytterligere spesialutdanning | 80 | 20 | 1 |
Mellomledere | 65 | 35 | −2 |
Virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører | 76 | 24 | −4 |
Akademikere | 63 | 37 | 0 |
Kjønnsfordelingen i de ulike stillingsgruppene viser at det er en liten økning i andel menn i stillinger med krav til høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning, mens det i lederstillinger er en reduksjon i andelen menn. I alle andre stillingsgrupper er det ingen endring i fordelingen mellom menn og kvinner.
Figur 2.8 viser fordelingen av stillingsprosent for kvinner og menn for kommunen samlet. Den viser at 71 % av de ansatte har en stillingsprosent på 80 % eller mer. Andelen er 70 % for kvinner og 74 % for menn. Sammenlignet med 2013 er det en økning i andelen ansatte med stillingsprosent i 80 % eller mer på 1,2 %. Økningen er større for menn enn for kvinner. Det er langt større andel av menn i 100 % stilling enn kvinner.
Stillingsgrupper | Gjennomsnittslønn kvinner (kr) | Gjennomsnittslønn menn (kr) | Kvinners lønn i % av menns lønn |
---|---|---|---|
Ufaglærte | 325 718 | 308 330 | 106 % |
Fagarbeidere | 373 499 | 370 154 | 101 % |
Stilling med krav om høyskole-/bachelorutdanning | 436 489 | 433 571 | 101 % |
Stilling m/krav om høyskoleutdanning m/ytterligere spesialutdanning | 497 373 | 501 427 | 99 % |
Mellomledere | 560 613 | 554 586 | 101 % |
Virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører | 699 950 | 789 482 | 88 % |
Akademikere | 559 361 | 590 338 | 95 % |
En sammenligning av stillingsgruppene, tabell 2.5, viser at kvinner og menn i stillingsgruppene som følger lokale eller sentrale minstelønnsstiger ikke har store forskjeller i lønn. Tabellen viser også at forholdsmessig flere kvinner enn menn er gitt individuelle lønnstillegg. Kvinnelige virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører har i gjennomsnitt 88 prosent av menns lønn. Hovedårsaken til dette finnes på virksomhetsledernivået hvor 56 av 58 barnehagestyrere er kvinner, mens det blant rektorer er flest menn. Styrere i barnehagene har i gjennomsnitt ca. kr 120 000 mindre i årslønn enn rektorer.
Lønnsforhold, tjeneste- og virksomhetsområde | Gjennomsnittslønn kvinner (kr) | Gjennomsnittslønn menn (kr) | Kvinners lønn i % av menns lønn |
---|---|---|---|
Stavanger kommune | 421 076 | 449 187 | 94 % |
Tjenesteområder | |||
Oppvekst og levekår | 415 334 | 425 214 | 98 % |
Bymiljø og utbygging | 558 444 | 550 323 | 102 % |
Kultur og byutvikling | 549 670 | 588 896 | 93 % |
Personal og organisasjon | 492 752 | 580 800 | 85 % |
Økonomi | 492 753 | 504 233 | 98 % |
Virksomhetsområder | |||
Kommunale barnehager* | 395 108 | 355 044 | 111 % |
Grunnskole | 454 482 | 461 702 | 98 % |
Helse og sosial kontor | 461 353 | 546 400 | 84 % |
Hjemmebaserte tjenester | 371 843 | 347 751 | 107 % |
Sykehjem | 374 348 | 376 434 | 99 % |
Tallene i tabellen skiller ikke mellom de ulike kapittelområdene. Det finnes flest kvinner i stillinger uten krav om utdanning og blant fagarbeidere og merkantilt personell. Det er også disse stillingene som er lavest lønnet i Stavanger kommune. Størst lønnsforskjeller er det ved helse- og sosialkontorene. Oversikten viser at det her er få menn, og at disse innehar leder- og spesialiststillinger. For de andre tjenesteområdene er det mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.
Statistikken viser at kvinnelige ansatte i snitt hadde et fravær på 0,4 % av mulige dagsverk på grunn av barns sykdom, mens menn hadde et fravær på 0,3 % av mulige dagsverk. Vi ser at kvinners fravær på grunn av foreldrepermisjon og omsorg er langt høyere enn menns. Tallene kan indikere at menn tar ut fedrekvoten på 10 uker, og at kvinner tar ut den resterende delen av foreldrepermisjonen.
Tapte dagsverk | I alt (%) | Kvinner (%) | Menn (%) |
---|---|---|---|
Lønnet permisjon | |||
Lønnet permisjon i alt | 3,5 | 3,9 | 1,3 |
Sykt barn | 0,4 | 0,4 | 0,3 |
Fødsel og omsorg | 3,1 | 3,5 | 1,0 |
Ulønnet permisjon | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
Stavanger kommune inngikk i november 2014 ny IA- avtale. Samtidig startet arbeidet med å sette mål og utarbeide en ny handlingsplan for IA-arbeidet.
Samlet sykefravær i Stavanger kommune var i fjor på 7,2 %. Det er 0,3 prosentpoeng økning fra 2013 og 1,2 prosentpoeng over målet på 6 %, men fortsatt lavere enn i 2011 og 2012. Blant de store virksomhetsområdene hadde skolene en nedgang i fraværet, mens hjemmebaserte tjenester, sykehjem og barnehageområdet hadde en økning. Figur 2.10 viser at kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn. Kjønnsforskjellene i sykefravær i Stavanger kommune følger samme mønster som sykefraværet på landsbasis.
Sykefraværsprosent | Sykefraværsprosent 2013 | Sykefraværsprosent 2014 | Resultatmål |
---|---|---|---|
Stavanger kommune samlet (eks KF) | 6,9 % | 7,2 % | 6 % |
Tjenesteområde | |||
Oppvekst og levekår | 7,3 % | 7,6 % | 6 % |
Bymiljø og utbygging | 5,3 % | 4,8 % | 4,5 % |
Kultur og byutvikling | 2,7 % | 2,4 % | 4,5 % |
Personal ogorganisasjon (eks lærlinger) | 4,3 % | 3,9 % | 4,5 % |
Økonomi | 4,6 % | 6,3 % | 4,5 % |
Utvalgte virksomhetsområder | |||
Kommunale barnehager (Inkl. Hertervigtunet, eks. Resurssenter) | 9,6 % | 10,1 % | 7,5 % |
Grunnskole (inkludert Lenden, men uten PPT, Kulturskolen og Johannes) | 6,1 % | 5,8 % | 6 % |
Helse og sosial kontor (Eks Nav) | 4,8 % | 5,4 % | 6 % |
Hjemmebaserte tjenester | 7,9 % | 8,8 % | 7,5 % |
Sykehjem | 7,3 % | 8 % | 7,5 % |
Stavanger kommune har som mål å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne og kvalifiserte søkere skal kalles inn til intervju. I handlingsplan for IA-arbeidet gis personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å utprøve arbeidsevnen og få arbeidspraksis gjennom praksisplasser. Det legges til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan utnytte restarbeidsevnen. Dette viser også i tall fra KLP for uførepensjonering. Det er flere nye uføre med gradert uførestønad enn nye som mottar 100 %. Gjennomsnittsalderen for de som blir delvis uføre er 50 år, mens gjennomsnittsalderen for de som går fra delvis ufør til 100 % ufør er 56.
Ved årsskiftet var det totalt 400 fast ansatte i aldersgruppen 62- 66 år i Stavanger kommune, fordelt på 303 kvinner og 97 menn. 231 personer mottok AFP ved utgangen av 2013, mens det ved utgangen av 2014 var 255. Det er en økning på 10,4 prosent i antall mottakere av AFP. Tall fra Kommunal landspensjonskasse (KLP) viser at gjennomsnittlig alder for ansatte som slutter for å bli alders- eller AFP-pensjonist i Stavanger kommune er 64,9 år. Det er reduksjon i avgangsalderen fra 65,8 år i 2013, til 64,9 år i 2014. Det er mange yrkesgrupper i Stavanger kommune som har særaldersgrense på 65 år og det påvirker avgangsalderen. For å utsette pensjoneringstidspunktet og unngå at seniorene tar ut AFP gis det tilbud om seniorsamtaler og senioravtaler. Ved utgangen av av 2014 var det 278 seniorer som hadde senioravtale. Andelen seniorer som har inngått senioravtale var 69,5 prosent ved utgangen av 2014. På samme tidspunkt i 2013 var andelen 67,8 prosent. Antall seniorer øker og andelen som inngår senioravtale øker.
Gjennomsnittlig avgangsalder AFP og alderspensjon 2014 | Antall | Alder |
---|---|---|
AFP 62-64 | 25 | 63 |
AFP 65-66 | 10 | 65 |
Alderspensjon 85 års regelen[2] | 5 | 62 |
Alderspensjon | 25 | 68 |
Denne siden ble sist oppdatert 29. March 2015, 19:36.