Området omfatter ordinært barnehagetilbud, styrket barnehagetilbud for barn med særskilte behov, spesielt tilrettelagte avdelinger for barn med store funksjonshemninger, innføringsbarnehage for barn av nyankomne flyktninger, familiegrupper for foreldre som har behov for veiledning og åpne barnehager.

Barnehagedekningen

Alle barn med rett til plass fikk tilbud om barnehageplass i hovedopptaket i 2014. Antall barnehageplasser var redusert før opptaket fordi tallet på nye søkere har gått ned. 262 av plassene ble tildelt barn uten rett til barnehageplass – hovedsakelig til barn med prioritet og barn i private barnehager. Det er utfordrende å dimensjonere antall barnehageplasser etter behovet. Størrelsen på barnehageopptaket påvirkes av flere usikre faktorer, som hvor mange foreldre som velger å ha barnet hjemme, flyttemønsteret til småbarnsfamilier og hvor mange som velger privat barnehage i andre kommuner.

Stavanger kommune har som mål at så mange som mulig skal få barnehageplass i egen bydel. I 2014 var det overdekning av barnehageplasser i Hinna og Hillevåg bydeler og underdekning i Storhaug, Eiganes og Våland og Tasta bydeler. Alle barn med rett til plass har i så stor grad som mulig fått tilbud ut fra ønsket plassering.

I 2014 ble det gjort enkelte endringer i opptakskriteriene for de kommunale barnehagene. Formålet er å legge til rette for å gi søsken plass i samme barnehage og å gi de eldste barna prioritet. Videre er det gitt en åpning for å tildele barn uten rett en plass, i tråd med vedtatt dimensjonering og økonomiske rammer.

Evaluering av organiseringen innenfor barnehageområdet ble sluttført i 2014 og medførte en styrking av ledelsesressursene på fagsjefnivå og virksomhetsnivå. Som følge av reduksjon i de økonomiske rammene i løpet av 2014, ble nivået på styrkingen redusert.

Stavangerbarnehagen har en felles kvalitetsplattform for personalets pedagogiske kompetanse som består av språkkompetanse, relasjonskompetanse, interkulturell kompetanse og tidlig innsats-kompetanse. I 2014 ble grunnkurs i relasjonskompetanse og i implementeringskompetanse gjennomført.

Fire kommunale barnehager har deltatt i Comenius-prosjektet. Prosjektet har som mål å styrke samarbeidet mellom foreldre med flerkulturell bakgrunn og barnehagen, og bidra til forskning og kunnskapsbasert praksis.

De ansatte som har ICDP-sertifikat (International Child Development Program) har fått tilbud om oppfriskningskurs i metoden.

Andelen pedagogiske ledere med dispensasjon fra utdanningskravet gikk noe ned fra 2013 til 2014. De fleste dispensasjonene er gitt til vikarer i faste stillinger. Årsakene til nedgangen er både at antall plasser ble redusert i 2014 og god rekruttering.

Barn med behov for særskilt hjelp og tilrettelegging, jf. § 5-7 i opplæringsloven og § 13 i barnehageloven fikk ekstra hjelp som anbefalt fra sakkyndig instans. Dette gjelder både hjelp som ressurssenteret gir, logopedtimer som PPT gir og tilbudet ved tilrettelagte avdelinger (STA). I 2014 fikk 325 barn i kommunen slik hjelp, mot 283 i 2013.

For å dekke behovet for økt spesialpedagogisk hjelp innenfor tilgjengelig økonomiske rammer, brukes en del av ressursene på hjelpe- og veiledningstiltak for å sette barnehageansatte i stand til selv å takle utfordringene. I 2014 ble en evaluering av Språktiltaket gjennomført og noen innholdsmessige og organisatoriske justeringer gjort.

Familiegruppa ved Kvaleberg/Vannassen barnehager startet opp med tilbud om systematisk familieveiledning til foreldre i åpne barnehager.

Økonomi

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 13,9 mill. av en budsjettramme på kr 1,07 mrd. i 2014. Dette utgjør en forbruksprosent på 101,3.

Høsten 2014 gjennomgikk kommunale barnehager en neddimensjonering av barnegruppen fra 19 til 18 barn per gruppe for å imøtekomme barnehagelovens krav til bemanning. Før tiltaket var det 10,53 % assistent/fagarbeider per treårsenhet, nå er det 11,11 %. Økningen ble delvis finansiert av økte rammer i Handlings- og økonomiplanen, og delvis ved å regulere ned kommunens overkapasitet sett i forhold til barn med rett til barnehageplass. Sistnevnte gjorde at det ikke lengre var plass til barn født etter 31. august – året før – i kommunale barnehager.

På forhånd var det regnet med at andelen barn i ikke-kommunale barnehager ville stige noe som en effekt av dette tiltaket. Denne effekten ble en del større enn beregnet. I tillegg tok ikke-kommunale barnehager færre barn fra andre kommuner inn, samtidig som andelen Stavangerbarn med barnehageplass i andre kommuner ble større. Med bakgrunn i dette fikk ikke kommunen en like stor besparende effekt som beregnet på neddimensjoneringen.

Totalt er merforbruket på aktivitet i ikke-kommunale barnehager kr 23 mill., som skyldes et høyere aktivitetsnivå enn forventet i 2014. Ikke-kommunale barnehager har anledning til å ta opp barn uten rett til barnehageplass ifølge barnehageloven, samtidig som kommunen er forpliktet til å finansiere denne aktiviteten. Effekten av dette var et tilskudd som var kr 9,5 mill. høyere enn forventet. I tillegg utgjorde kostnadene til Stavangerbarn med barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner kr 7 mill., samt kr 1,9 mill. for økte refusjoner på moderasjonsordninger i ikke-kommunale barnehager.

I avregningen for 2014 måtte kommunen i tillegg utbetale kr 4,6 mill. høyere enn forventet reguleringspremie til ikke-kommunale barnehager.

Kommunale barnehager hadde samlet i 2014 et mindreforbruk på kr 2,2 mill. Da er merinntekter på foreldrebetaling, kr 0,9 mill., og feriepenger og pensjon på refusjoner, kr 2,5 mill. regnet med.

På sentrale konti var det et mindreforbruk på kr 6,9 mill., som i hovedsak skyldes utsettelse av kompetansetiltak og tiltak rettet mot språklige minoriteter.