4.12 Helse- og sosialkontor

Tilpasse tjenestebestillinger til de økonomiske rammene

For å oppnå bedre balanse mellom nivået på bestilte tjenester fra helse- og sosialkontorene og de økonomiske rammene for tjenestene, er det arbeidet med forenkling av finansieringsmodellene og bedre aktivitetsrapportering. Det er vedtatt og innført ny, forenklet modell (ABI – Aktivitetsbaserte inntekter) for sykehjemmene. Tilsvarende forenkling av finansieringsmodellen for bofellesskap for psykisk utviklingshemmede er under arbeid.

Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Utvikling av helse- og sosialkontorene som koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering bygger på forskrift om habilitering, rehabilitering og individuell plan, og på samarbeidsavtalene med helseforetaket om psykisk helse og ruslidelser, habilitering og rehabilitering. Med utgangspunkt i ny veileder for habilitering, rehabilitering og individuell plan, ble det i september arrangert dialogkonferanse som markerte starten på arbeidet med å utvikle kompetanse og rutiner for å gjøre helse- og sosialkontorene tydeligere som koordinerende enhet.

Den tverrfaglige kompetansen ved helse- og sosialkontorene er i perioden styrket med ergoterapeut og fysioterapeut.

Hverdagsrehabilitering

Avdeling for hverdagsrehabilitering ble i 2014 etablert som en bydekkende tjeneste under Madla hjemmebaserte tjenester. Målgruppen for hverdagsrehabilitering er nye brukere over 65 år som henvender seg til helse- og sosialkontoret direkte fra hjemmet eller etter et sykehusopphold. 193 brukere startet og/eller gjennomførte hverdagsrehabilitering i perioden, av disse var 97 brukere over 85 år. Resultatene viser at flertallet klarer seg uten, eller med betydelig mindre, kommunale tjenester 12 måneder etter hverdagsrehabilitering.

Virkemidler rusomsorgen

Prosjekt Litt for mye – Litt for ofte er videreført som et bydekkende prosjekt ved Helsehuset Stavanger i 2015. Prosjekt Miljøterapeut rus fikk nye statlige tilskuddsmidler, og er forlenget til sommeren 2015 som et forsterket tiltak fra Rehabiliteringsseksjonen.

Virkemidler psykisk helse

Familieveiledningsteam på Lenden skole og ressurssenter ble etablert i 2014. Teamet gir veiledning til familier som har en alvorlig psykisk lidelse. Bakgrunnen for å etablere teamet er et behov for at familier får veiledning i hjemmet der barnet og foreldrene er til stede samtidig. Teamet arbeider i hovedsak med uheldige relasjoner mellom barn og foreldre og skolevegringsproblematikk.

Per november arbeidet teamet med syv familier. Flertallet gjaldt gutter fra alderen 12 år og oppover.

Det boligsosiale arbeidet

Ventelistene til bolig for vanskeligstilte er redusert i løpet av året som følge av systematisk prioritering av barnefamilier og et bedre utleiemarked. Mange barnefamilier som tidligere bodde i midlertidig bolig, bor nå i egen bolig. Antall personer med utviklingshemming som venter på bolig har økt med 3, på tross av flere nye leiligheter i bofellesskap. Ventelisten for bolig til personer med psykiske lidelser har økt med 11 personer (20 %). Antall personer med ruslidelser og psykiske lidelser som venter på bolig, økte fra 4 til 13 i løpet av året.

Rammeavtaler om kjøp av avlastningstjenester og heldøgns boligtjenester

Det er inngått rammeavtaler med private leverandører om kjøp av avlastningstjenester og om heldøgns omsorgstjenester til brukere med utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser som kommunen ikke har et egnet tjenestetilbud til.

Flere brukere som måtte skifte leverandør som følge av de nye rammeavtalene, nektet å gi samtykke til å få tjenestene fra nye leverandører. Ny midlertidig kommunal avlastningsbolig for disse brukerne er derfor etablert. Noen avtaler med tidligere leverandør av heldøgns boligtjenester er midlertidig forlenget i påvente av nytt bofellesskap for beboere med autismelidelser og utviklingsforstyrrelser.

Økonomi

Regnskapsresultatet for 2014 viser et merforbruk på kr 8,8 mill. av en budsjettramme på kr 1,6 mrd. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,5.

Bestillerkontoret ved helse- og sosialkontorene bestiller og betaler for tjenester som utføres hos utfører. Bestillerkontorene vurderer brukerens samlede behov og bestiller tjenester som står i samsvar til dette. Økt tjenestebehov i befolkningen vil medføre økte kostnader ved bestillerkontorene.

Gjennom første halvår 2014 hadde tradisjonelle hjemmebaserte tjenester en markert nedgang i forbruket, noe som medførte at ledige budsjettmidler på kr 8,8 mill. ble omdisponert til Bofellesskap psykisk utviklingshemmede og Bofellesskap eldre, hvor tjenesteproduksjonen økte. I løpet av siste halvår økte aktiviteten ved tradisjonelle hjemmebaserte tjenester betraktelig, og tjenesten fikk ved årets slutt et merforbruk på kr 4,2 mill. eller 1,4 % av budsjettrammen på kr 305,3 mill. Tjenesten har for 2014 likevel drevet for nær kr 5 mill. mindre enn opprinnelig budsjett, når man tar omfordelingen tidligere i året i betraktning.

Siste tertial i 2014 steg utgiftsnivået på sykehjem utover det forventede, og dette var i stor grad knyttet til spesielt pleietrengende brukere som ble innlagt på sykehjemmene. Det ble ved årets slutt et merforbruk på kr 4,6 mill. eller 0,7 % av sykehjemmenes budsjettramme på kr 666,9 mill. For 2015 er finansieringsmodellen lagt om, slik at sykehjemmene i større grad får faste rammer å styre etter, og ikke inntekter gradert etter brukernes tjenestebehov i så stor grad som før.

Utgifter til de såkalte «kjøpte tjenester» til særlig ressurskrevende brukere har økt med nærmere kr 20 mill. i løpet av 2014. Det er i løpet av året innført hovedavtale med ny privat leverandør. For brukere som skulle bytte leverandør, fikk man i overgangsfasen utgifter ved to plasser. Noen flytteprosesser ble svært krevende, også økonomisk.

Kartleggingen av brukere med ressurskrevende tjenester tilsier at kommunen vil samlet motta ca kr 145 mill. i 2014 i refusjonsinntekter fra staten og midlene er henført til de virksomhetsområdene der tjenesteproduksjonen er utført.

Helse- og sosialkontorene har et samlet merforbruk på kr 8,8 mill. noe som utgjør 0,5 % av en budsjettramme på kr 1,6 mrd. Tradisjonelle hjemmebaserte tjenester sitt merforbruk utgjorde kr 4,2 mill. og sykehjemmene sitt merforbruk utgjorde kr 4,6 mill.

Denne siden ble sist oppdatert 23. March 2015, 17:25.