3.7 Finansforvaltning

Rapporteringen tar utgangspunkt i gjeldende finansreglement, vedtatt av bystyret 29.10.2012.

Formål med finansforvaltningen

  1. Reglementet skal ivareta grunnprinsippet i kommunelovens formålsbestemmelse om optimal utnyttelse av kommunens tilgjengelige ressurser med sikte på å kunne gi best mulig tjenestetilbud.
  2. Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Etiske retningslinjer

Stavanger kommunes investeringsstrategi skal ivareta hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper, i samsvar med Global Compact FNs PRI «Principles for responsible investments». Stavanger kommune har i 2014 fulgt dette opp.

Likviditet

Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dager. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. Det utarbeides 12-måneders likviditetsprognoser, samt 4-års prognoser basert på handlings- og økonomiplan. Dette er en forutsetning for å kunne plassere kommunens overskuddslikviditet utenom hovedbankforbindelsen. All driftslikviditet har i 2014 vært plassert gjennom kommunens hovedbankforbindelse på konsernkonto.

Figur 3.19 Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva.
Figur 3.19 Innskudd konsernkonto, ekskl. langsiktige finansielle aktiva.

Av figuren fremgår at likviditeten gjennom året var lavere enn i 2014 og 2013. Likviditeten var høyest i 2. tertial 2014 og lavest i 1. tertial, noe som er normalt. Gjennomsnittlig likviditet for 2014 er lavere målt mot foregående år, noe som skyldes at inntektsfallet i skatteinngangen kom raskere enn omstillingen som deretter fulgte.

Stavanger kommune inngikk 01.01.2013 hovedbankavtale med SR bank for totalt 3 år, med mulighet til 1 års forlengelse.

Langsiktige finansiell aktiva

Året har vært preget av store svingninger i de finansielle markedene, hvorav halveringen av oljeprisen har krevd mest oppmerksomhet, globalt men også lokalt i Norge. Geopolitisk uro, reduserte vekstutsikter, historisk lave renter, økt uro i Eurosonen samt advarsler om «kollaps» i aksjemarkedene, har tatt mye plass i pressen. På tross av et utfordrende investerings «klima» gjennom 2014 økte Oslo Børs Hovedindeks med 5 %.

Netto urealisert tap for Stavanger kommune i 2014 var på kr -11,2 mill., mens netto realiserte gevinster var på kr 13,9 mill. Den direkte avkastningen, renter og utbytter av plasseringene, var på kr 20,5 mill. som samlet førte til en verdiskapning på kr 23,3 mill. Avkastning på kommunens finansplasseringer ble på totalt 4,72 %. Dette er 1,05 % over referanseindeksen. Stavanger kommunes referanseindeks består av Oslo Børs statsobligasjonsindeks(er), Oslo Børs Hovedindeks samt Morgan Stanleys World Index, i henhold til vekting satt i finansreglementet. Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammene i gjeldende finansreglement.

Realiserte kursgevinster på kr 14,75 mill. er i løpet av 2014 avsatt til disposisjonsfondet for kursregulering. Nivået på kursreguleringsfondet var i forkant av regnskapsavleggelsen tilstrekkelig i henhold til stresstesten og forsvarlighetskravene i kommunens finansforvaltning. Strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriften medførte at avsatte midler til samlede disposisjonsfond ble brukt til å finansiere driftsregnskapets merforbruk. Samlede frie disposisjonsfond utgjør etter dette kr 45,1 mill. per 31.12.2014 og er dermed lavere enn det nivået som stresstesten viser. Disposisjonsfondet er i januar 2015 tilført kr 42 mill. som følge av at virksomhetene hadde et samlet merforbruk fra 2014 som skal dekkes inn i 2015. I januar 2015 er dermed samlede disposisjonsfond igjen over nivå på siste stresstest i henhold til Stavanger kommunes finansreglement.

Historisk utvikling av kursreguleringsfondet i Stavanger kommune vises i figur 3.20.

Figur 3.20 Kursreguleringsfondet til Stavanger kommune fra opprettelsen i 2009 til 2014 sammenlignet med nivå for stresstest per 31.12.2014. Hele millioner kroner
Figur 3.20 Kursreguleringsfondet til Stavanger kommune fra opprettelsen i 2009 til 2014 sammenlignet med nivå for stresstest per 31.12.2014. Hele millioner kroner
AktivaklasseMarkedsverdi, mill krResultat i %Resultat i mill. kr%-vis andel av porteføljen
Bankinnskudd95,83,86 %1,118,50 %
Bankobligasjoner98,43,08 %319 %
Industriobligasjoner65,24,09 %2,612,50 %
Ansvarlige lån, fondsobligasjoner og høyrente industriobligasjoner204,64,31 %1039,50 %
Aksjefond54,29,22 %6,610,50 %
Sum518,44,72 %23,3100 %
Tabell 3.30 Oversikt plasseringer
Last ned tabelldata (Excel)

Låneporteføljen

Per 31.12.2014 er låneporteføljen på kr 6 860 mill. brutto, mot kr 6 184 mill. per 31.12.2013.

Den vektede gjennomsnittsrenten for lånene i 2014 var på 2,76 %, mens årsgjennomsnitt på 3 mnd. Nibor rente var på 1,7 %.

Det er til sammen sikret 48 % av all bruttogjeld i fastrente.  Dette er over det som kommunen selv definerer som netto rentebærende gjeld. Gjennomsnittlig rentebindingstid ligger på 2,60 år. Per 31.12.2014 har Stavanger kommune utstedt sertifikatlån og obligasjonslån for til sammen kr 3,2 mrd. Lånene gir en god årlig besparelse (se tabell 3.31).

KreditorGjeld pr. 31.12.2014% av totalgjeldRente
Kommunalbanken AS1 68225 %1,91 %
Husbanken1 68425 %2,20 %
KLP2854 %3,91 %
Obligasjonslån1 13016 %1,72 %
Sertifikatlån2 07930 %1,68 %
Sum6 860100 %2,76 %
Tabell 3.31 Låneporteføljen
Last ned tabelldata (Excel)

 

Denne siden ble sist oppdatert 30. March 2015, 08:36.