3.6 Likviditet og soliditet

3.6.1 Likviditet

Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.

Likviditetsgrad 1

Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for premieavviket. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31.12.14 på 1.

20102011201220132014
Likviditetsgrad 11,261,231,271,231,30
Tabell 3.24 Likviditetsgrad 1
Last ned tabelldata (Excel)

Likviditetsgrad 2

Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.

20102011201220132014
Likviditetsgrad 20,660,690,630,610,53
Tabell 3.25 Likviditetsgrad 2
Last ned tabelldata (Excel)

Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er relativt svak, og har blitt ytterligere svekket i perioden 2010-2014 dersom det korrigeres for premieavvik. Likviditetsgradene måles per årsskifte, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom 2014, og også ved årsslutt, hatt høy oppmerksomhet på likviditeten ved hjelp av likviditetsstyringsverktøyet. Styrings-verktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent, og gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter. Likviditetssituasjonen omtales nærmere i avsnitt 3.7.

3.6.2 Soliditet

Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.

Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 5 år:

20102011201220132014
Egenkapitalprosent35,8 %30,9 %32,5 %31,4 %31,0 %
Tabell 3.26 Egenkapitalprosent
Last ned tabelldata (Excel)

Egenkapitalprosenten har vist en svakt synkende tendens de senere år. Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.

I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.

3.6.3 Arbeidskapital

Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.

Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2014 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.

Arbeidskapitalen ble styrket med kr 120 mill. i 2014. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2014.

ENDRING I ARBEIDSKAPITAL200620072008200920102011201220132014
Alle tall i hele 1000 kr.
Omløpsmidler 01.01.1 154 3081 489 754 1 774 687 1 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 669
Omløpsmidler 31.121 489 7541 774 687 1 880 3091 563 6051 488 4101 808 8591 967 7851 830 6692 021 564
Endring omløpsmidler335 446284 933 105 622−316 704−75 195320 449158 926−137 116190 895
Kortsiktig gjeld 01.01.748 0781 080 586 1 164 8331 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 948
Kortsiktig gjeld 31.121 080 5861 164 8331 317 3341 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 837
Endring i kortsiktig gjeld−332 508−84 248−152 50051 32082 987−286 103−76 31060 49270 889
Endring i arbeidskapital2 938200 654−46 878−265 3847 79234 34682 616−76 624120 006
Tabell 3.27 Endring i arbeidskapital. Alle tall i 1 000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Regnskapsføring av premieavvik er omtalt i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.

Akkumulert positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år. Dette er anskueliggjort i tabell 3.28. Arbeidskapitalen per 31.12.2014 var på kr -62,5 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 528,3 mill. Korrigert arbeidskapital er svekket med kr 0,65 mill. fra 2013 til 2014. Per 31.12.2014 var premieavviket ca. 26 % av omløpsmidlene, noe som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2013.

Arbeidskapital 05-1431.12.0531.12.0631.12.0731.12.0831.12.0931.12.1031.12.1131.12.1231.12.1331.12.14
Omløpsmidler 31.121 154 3081 489 7541 774 6871 880 3091 563 6051 488 4101 808 8601 967 7851 830 6692 021 564
Kortsiktig gjeld 31.12748 0781 080 5861 164 8331 317 3351 266 0141 183 0271 469 1301 545 4401 484 9481 555 837
Arbeidskapital406 230409 168609 854562 974297 591305 383339 730422 345345 721465 727
Herav premieavvik115 630124 915144 210219 004253 430285 507271 538395 791407 617528 271
Korrigert arbeidskapital290 600284 253465 644343 97044 16119 87668 19226 554−61 896−62 544
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap2 938200 686−46 880−265 3837 79234 34782 615−76 624120 006
Endring / korrigert arbeidskapital−6 347181 391−121 674−299 809−24 28548 316−41 638−88 450−648
Tabell 3.28 Arbeidskapital 2005-2014, korrigert for premieavvik. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

3.6.4 Utvikling i kommunens lånegjeld

Stavanger kommune har de siste ti årene hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år. Egenfinansieringen av investeringene har i denne perioden vært lavere enn målsettingen på 50 %. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.

Utvikling i lånegjeld2005200620072008200920102011201220132014
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser2 8602 9443 0573 5354 0444 8025 3475 7436 2346 909
      - Videre utlån / startlån2172362813776308931 0141 2311 4001 571
      - Ubrukte lånemidler59212972677713690211176300
      - Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen324356342328314301287273259245
      - Lån ifm. Reform 97575349272320161296
      - Lån skolebygg (staten betjener rentene)263263245239222473456438421403
      - Lån kirkebygg (staten betjener rentene)993646467979858380
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner1 9312 0061 8072 2512 7322 9003 4053 4933 8864 304
Tabell 3.29 Utvikling i lånegjeld. Alle tall i mill. kr.
Last ned tabelldata (Excel)

Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.

Brutto lånegjeld økte med kr 675 mill. fra 2013 til 2014. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 418 mill. fra 2013 til 2014 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.

Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2005-2014.

Figur 3.17 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2005-2014
Figur 3.17 Utvikling i brutto lånegjeld per innbygger 2005-2014

Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2007-2014. Dette vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31.12.2014 på kr 40 408.

Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse Energi AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.18 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2013 og 2014. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.

Figur 3.18 Netto lånegjeld per innbygger i ASSS-kommuner (konsern)
Figur 3.18 Netto lånegjeld per innbygger i ASSS-kommuner (konsern)

 

Denne siden ble sist oppdatert 8. April 2015, 11:26.