Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallene forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser med utgangspunkt i alle eller de mest likvide omløpsmidlene.
Likviditetsgrad 1 tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Tabell 3.24 viser utviklingen i likviditetsgrad 1 de siste fem årene. Tabellen viser at likviditeten har vært relativt svak i denne perioden. Likviditetsgrad 1 svekkes ytterligere dersom nøkkeltallet korrigeres for premieavviket. Korrigert likviditetsgrad 1 var per 31.12.14 på 1.
2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 1 | 1,26 | 1,23 | 1,27 | 1,23 | 1,30 |
Likviditetsgrad 2 tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter.
2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
---|---|---|---|---|---|
Likviditetsgrad 2 | 0,66 | 0,69 | 0,63 | 0,61 | 0,53 |
Det fremgår av tabellene at den likvide situasjonen i bykassen er relativt svak, og har blitt ytterligere svekket i perioden 2010-2014 dersom det korrigeres for premieavvik. Likviditetsgradene måles per årsskifte, og sier ikke noe om likviditeten gjennom året. Kommunen har gjennom 2014, og også ved årsslutt, hatt høy oppmerksomhet på likviditeten ved hjelp av likviditetsstyringsverktøyet. Styrings-verktøyet gir raskt signaler når innbetalinger kommer for sent, og gir bedre muligheter til å styre kommunens utbetalinger, som lån og større leverandørutbetalinger. Det samme gjelder styring av forfallstidspunkt på inntekter. Likviditetssituasjonen omtales nærmere i avsnitt 3.7.
Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalprosenten gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalprosent, desto bedre er soliditeten.
Egenkapitalprosenten har utviklet seg slik de siste 5 år:
2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
---|---|---|---|---|---|
Egenkapitalprosent | 35,8 % | 30,9 % | 32,5 % | 31,4 % | 31,0 % |
Egenkapitalprosenten har vist en svakt synkende tendens de senere år. Den resterende andel av kommunens eiendeler er finansiert med fremmedkapital/lån.
I de kommunale regnskapsforskriftene er det ikke fastsatt krav/anbefalinger med hensyn til hvor stor egenkapitalprosenten, likviditetsgraden og gjeldsgraden bør være. Man bør imidlertid være observant på utviklingen i disse indikatorene. Et betydelig investeringsnivå med tilhørende høyt låneopptak har over tid bidratt til å svekke soliditeten.
Kommunen må ha en viss likvid beholdning siden inn- og utbetalinger ikke kommer på samme tid. Størrelsen på denne beholdningen vil være avhengig av størrelsen på utbetalinger og innbetalinger. Likviditeten til kommunen er preget av store variasjoner gjennom året. Kommunen benytter likviditetsbudsjettering for å styre likviditeten så optimalt som mulig gjennom året. I perioder med god likviditet kan likvide midler plasseres eksempelvis i verdipapirmarkedet med ulik tidshorisont.
Differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (arbeidskapitalen) i balanseregnskapet gir også uttrykk for kommunens likvide situasjon. I tabell 3.27 vises endringen i omløpsmidler fra 2006-2014 og endringen i kortsiktig gjeld i samme tidsrom. Summen av disse to endringene viser hvor mye arbeidskapitalen har endret seg fra år til år. Dette framkommer av den nederste linjen i tabellen.
Arbeidskapitalen ble styrket med kr 120 mill. i 2014. Dette betyr at omløpsmidlene økte mer enn den kortsiktige gjelden i 2014.
ENDRING I ARBEIDSKAPITAL | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Alle tall i hele 1000 kr. | |||||||||
Omløpsmidler 01.01. | 1 154 308 | 1 489 754 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 |
Omløpsmidler 31.12 | 1 489 754 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 859 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 |
Endring omløpsmidler | 335 446 | 284 933 | 105 622 | −316 704 | −75 195 | 320 449 | 158 926 | −137 116 | 190 895 |
Kortsiktig gjeld 01.01. | 748 078 | 1 080 586 | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 1 080 586 | 1 164 833 | 1 317 334 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 |
Endring i kortsiktig gjeld | −332 508 | −84 248 | −152 500 | 51 320 | 82 987 | −286 103 | −76 310 | 60 492 | 70 889 |
Endring i arbeidskapital | 2 938 | 200 654 | −46 878 | −265 384 | 7 792 | 34 346 | 82 616 | −76 624 | 120 006 |
Regnskapsføring av premieavvik er omtalt i de senere års budsjetter. Siden ordningen med premieavvik ble innført i 2002, har de innbetalte pensjonspremiene gjennomgående vært høyere enn de beregnede pensjonskostnadene. Differansen betegnes som premieavvik. Som følge av at det er pensjonskostnadene som utgiftsføres i regnskapene, har regnskapsresultatene de senere år gjennomgående vist for positive beløp.
Akkumulert positivt premieavvik balanseføres som omløpsmidler/kortsiktige fordringer. Som følge av at premieavviket ikke representerer reelle verdier, har utviklingen i arbeidskapital/likviditet også vist for gunstige tall de senere år. Dette er anskueliggjort i tabell 3.28. Arbeidskapitalen per 31.12.2014 var på kr -62,5 mill. dersom det korrigeres for premieavviket på kr 528,3 mill. Korrigert arbeidskapital er svekket med kr 0,65 mill. fra 2013 til 2014. Per 31.12.2014 var premieavviket ca. 26 % av omløpsmidlene, noe som er en økning på 4 prosentpoeng fra 2013.
Arbeidskapital 05-14 | 31.12.05 | 31.12.06 | 31.12.07 | 31.12.08 | 31.12.09 | 31.12.10 | 31.12.11 | 31.12.12 | 31.12.13 | 31.12.14 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Omløpsmidler 31.12 | 1 154 308 | 1 489 754 | 1 774 687 | 1 880 309 | 1 563 605 | 1 488 410 | 1 808 860 | 1 967 785 | 1 830 669 | 2 021 564 |
Kortsiktig gjeld 31.12 | 748 078 | 1 080 586 | 1 164 833 | 1 317 335 | 1 266 014 | 1 183 027 | 1 469 130 | 1 545 440 | 1 484 948 | 1 555 837 |
Arbeidskapital | 406 230 | 409 168 | 609 854 | 562 974 | 297 591 | 305 383 | 339 730 | 422 345 | 345 721 | 465 727 |
Herav premieavvik | 115 630 | 124 915 | 144 210 | 219 004 | 253 430 | 285 507 | 271 538 | 395 791 | 407 617 | 528 271 |
Korrigert arbeidskapital | 290 600 | 284 253 | 465 644 | 343 970 | 44 161 | 19 876 | 68 192 | 26 554 | −61 896 | −62 544 |
Endring i arbeidskapital ihht. regnskap | 2 938 | 200 686 | −46 880 | −265 383 | 7 792 | 34 347 | 82 615 | −76 624 | 120 006 | |
Endring / korrigert arbeidskapital | −6 347 | 181 391 | −121 674 | −299 809 | −24 285 | 48 316 | −41 638 | −88 450 | −648 |
Stavanger kommune har de siste ti årene hatt et gjennomsnittlig investeringsnivå på i overkant av kr 1 mrd. per år. Egenfinansieringen av investeringene har i denne perioden vært lavere enn målsettingen på 50 %. Det har samtidig vært en betydelig økning i opptak av startlån. Dette har medført at brutto lånegjeld har økt markant de siste årene. Tabell 3.29 gir en oversikt over utviklingen i langsiktig lånegjeld ekskl. pensjonsforpliktelser, startlån og lån der staten yter kompensasjon for renter/avdrag.
Utvikling i lånegjeld | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Langsiktig lånegjeld eksklusiv pensjonsforpliktelser | 2 860 | 2 944 | 3 057 | 3 535 | 4 044 | 4 802 | 5 347 | 5 743 | 6 234 | 6 909 |
- Videre utlån / startlån | 217 | 236 | 281 | 377 | 630 | 893 | 1 014 | 1 231 | 1 400 | 1 571 |
- Ubrukte lånemidler | 59 | 21 | 297 | 267 | 77 | 136 | 90 | 211 | 176 | 300 |
- Lån ifm. Eldre - og psykiatriplanen | 324 | 356 | 342 | 328 | 314 | 301 | 287 | 273 | 259 | 245 |
- Lån ifm. Reform 97 | 57 | 53 | 49 | 27 | 23 | 20 | 16 | 12 | 9 | 6 |
- Lån skolebygg (staten betjener rentene) | 263 | 263 | 245 | 239 | 222 | 473 | 456 | 438 | 421 | 403 |
- Lån kirkebygg (staten betjener rentene) | 9 | 9 | 36 | 46 | 46 | 79 | 79 | 85 | 83 | 80 |
Korrigert sum lånegjeld i mill. kroner | 1 931 | 2 006 | 1 807 | 2 251 | 2 732 | 2 900 | 3 405 | 3 493 | 3 886 | 4 304 |
Det mottas kompensasjon fra staten som dekker renter og avdrag på en relativt stor andel av kommunens lånegjeld. Det ytes kompensasjon for renter og avdrag på lån knyttet til Eldre – og psykiatriplanen og Reform 97, samt kompensasjon for renter på lån knyttet til investeringer i skole- og kirkebygg.
Brutto lånegjeld økte med kr 675 mill. fra 2013 til 2014. Økningen utgjør differansen mellom nye lån og betalte avdrag det aktuelle året. Lånegjelden økte med kr 418 mill. fra 2013 til 2014 dersom det korrigeres for startlån og lån der staten dekker kapitalutgiftene.
Figur 3.17 viser utviklingen i brutto lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) i perioden 2005-2014.
Lånegjelden per innbygger (ekskl. startlån) har økt betydelig i perioden 2007-2014. Dette vil kunne medføre at en stadig større andel av driftsinntektene medgår til å dekke kapitalutgifter. Lånegjeld per innbygger (ekskl. startlån) var per 31.12.2014 på kr 40 408.
Når kommunens lånegjeld sammenlignes med andre ASSS-kommuner benyttes blant annet begrepet netto lånegjeld. Netto lånegjeld defineres som langsiktig lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån (startlån og ansvarlig lån i Lyse Energi AS) og ubrukte lånemidler. Figur 3.18 viser netto lånegjeld (konsern) per innbygger for ASSS-kommunene i 2013 og 2014. Stavanger kommune har de siste årene hatt en betydelig økning i netto lånegjeld per innbygger, men nivået ligger likevel fortsatt under gjennomsnittet for ASSS-kommunene.
Denne siden ble sist oppdatert 8. April 2015, 11:26.