3.2 Analyser av driftsregnskapet

I det følgende presenteres driftsregnskapet for 2014 i form av utdrag fra hovedoversiktene og tilhørende analyser. Vesentlige avvik mellom regnskapet og budsjettet er kommentert.

I tråd med gjeldende budsjettreglement er kravet til økonomistyring for virksomhetene at de skal styre innenfor den til enhver tid gjeldende nettodriftsramme. Dette innebærer at det kan fremkomme mer- og mindreforbruk på utgiftsarter samtidig som det da kan fremkomme mer- og mindreinntekter på inntektsarter, mens totalresultatet er innenfor virksomhetens netto driftsrammer. Dette påvirker oversiktene som følger videre i dette kapitlet med hensyn til avvik på delelementene i oversiktene.

Avvik som relateres til virksomhetsområdene omtales i tjenestekapitlene i årsrapportens kapittel 4, 5 og 6.

Over tid har driftsutgiftene hatt en relativt høyere vekst enn driftsinntektene i Stavanger kommune. Kun tre av de siste ti år har inntektsveksten vært relativt høyere enn utgiftsveksten. Dette skisseres i figur 3.1. Driftsutgiftene i 2014 ble nedjustert grunnet fall i inntektsveksten. Betydelige inntektsfall i løpet av året gjør det krevende å redusere kostnadsveksten like raskt. En slik utvikling skaper stadig mindre økonomisk handlingsrom.

Figur 3.1 Prosentvis vekst i brutto driftsinntekter og i brutto driftskostnader de siste 10 år i Stavanger kommune
Figur 3.1 Prosentvis vekst i brutto driftsinntekter og i brutto driftskostnader de siste 10 år i Stavanger kommune

 

3.2.1 Driftsinntekter

Kommunens samlede driftsinntekter eksklusive finansinntekter i 2014 ble kr 8 825 mill. Dette er en økning på kr 164 mill. tilsvarende 1,9 % fra 2013. Sett mot justert budsjett 2014 viser regnskapet merinntekter på kr 44 mill. I 2014 er kr 79 mill. av driftsinntektene overført til 2015 i form av øremerkede midler som ikke fullt ut er benyttet i 2014.

Figur 3.2 viser de ulike inntektsartene sin andel av driftsinntektene. Inntekts- og formuesskatt er den største inntektskilden og utgjør om lag 54 % av de totale driftsinntektene i 2014.

Figur 3.2 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2014
Figur 3.2 Forholdet mellom de ulike artene av driftsinntekter for Stavanger kommune 2014

I tabell 3.14 er bykassens hovedinntektskilder satt opp.

LinjeDriftsinntekterRegnskap 2014Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2013
1Brukerbetalinger-440 870-429 98010 890102,5-420 401
2Andre salgs- og leieinntekter-798 376-769 26429 112104,0-780 808
3Overføringer med krav til motytelse-838 675-795 03743 638105,5-896 455
4Rammetilskudd-1 638 854-1 659 991-21 13799,0-1 495 453
5Andre statlige overføringer-149 849-142 5927 257105,1-134 134
6Andre overføringer-22 117-52 339-30 22242,0-21 473
7Skatt på inntekt og formue-4 775 566-4 771 9003 666100,1-4 753 061
8Eiendomsskatt-160 859-160 000859101,0-159 315
9Sum driftsinntekter-8 825 166-8 781 10344 063101,0-8 661 100
Tabell 3.14 Driftsinntekter 2014. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Brukerbetalingene (linje 1) hadde en vekst på 4,9 % i forhold til regnskapet 2013. I forhold til justert budsjett 2014 viser brukerbetalingene en merinntekt på kr 10,9 mill. Av dette kommer merinntekter fra tjenestene opphold i institusjon og dagsentra med kr 5,5 mill. og kr 3,1 mill. fra betaling for mat i sfo og barnehage. Merinntekten fra betaling for mat har en motpost på matutgifter kombinert med overføring av udisponerte midler til 2015.

Andre salgs- og leieinntekter (linje 2) viser en vekst på 2,3 % i forhold til regnskap 2013. Her inngår billettinntekter, husleieinntekter, gebyrinntekter og annet avgiftspliktig salg av varer og tjenester. I forhold til justert budsjett 2014 viser andre salgs- og leieinntekter en merinntekt på kr 29,1 mill. Avviket består av høyere leieinntekter enn budsjettert med kr 11 mill. (gjelder hovedsakelig merinntekter på utleie av idrettshaller og utleie av lokaler til kommunal næringsvirksomhet), salg av nedgravde containere på kr 6,9 mill., samt ubudsjetterte inntekter fra salg av kartrelaterte produkter hos Geodata på kr 3,3 mill. Det øvrige avviket består av høyere inntekter på fordelte interne utgifter enn hva som var budsjettert, knyttet til blant annet kurs- og kompetansesenteret på kr 2 mill. og fakturering fra IT-avdelingen på kr 2,3 mill.

Overføringene (linje 3,5 og 6) viser en reduksjon på 3,9 % i forhold til 2013. Dette skyldes i all hovedsak at momskompensasjon på investeringer er fra 2014 bokført i investeringsregnskapet i tråd med nye regnskapsbestemmelser.

Eiendomsskatt (linje 8) er brutto eiendomsskatt, kr 160,9 mill. Fratrukket eiendommer med fritak utgjorde netto eiendomsskatt i 2014 kr 134,8 mill. noe som er kr 0,8 mill. høyere enn justert budsjett.

Frie inntekter (linje 4 og 7)

Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Inntektene kan disponeres fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene til kommunene og til fylkeskommunene.

Frie inntekter (skatt og rammetilskudd)Regnskap 2014Opprinnelig vedtatt budsjett 2014Justert budsjett 2014Avvik justert budsjett - regnskapVekst fra 2013 StavangerVekst fra 2013 landet
Skatt på inntekt og formue-4 775 566-4 771 9003 6660,5 %1,9 %
Rammetilskudd inkl inntektsutjevn.
Rammetilskudd -2 541 698-2 541 791-93
Skjønnstilskudd-27 400-27 400-27 4000
Inntektsutjevning930 244909 200-21 044
Sum rammetilskudd-1 638 854-27 400-1 659 991-21 1379,6 %
Sum frie inntekter-6 414 420-27 400-6 431 891-17 4712,7 %
Tabell 3.15 Sum frie inntekter 2014. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Stavanger kommunes frie inntekter (skatt og rammetilskudd) ble i 2014 på kr 6 414,4 mill. Dette er kr 17,5 mill. lavere enn justert budsjett.

Samlet skatteinngang til Stavanger kommune ble kr 4 775,6 mill. i 2014 og innebærer en vekst på 0,5 % i forhold til 2013. Inngangen er kr 3,7 mill. under justert årsbudsjett. Budsjetterte skatteinntekter ble nedjustert med kr 372,3 mill. i 2014.

Skatteinngangen for kommunene i Norge ble på kr 128,9 mrd., tilsvarende en skattevekst på 1,9 %. Anslaget for skattevekst for kommunene i 2014 ble først nedjustert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fra 3,7 % til 3,0 % og deretter til 2,4 % ved framlegging av forslag til statsbudsjett 2014 (i oktober). Anslått vekst ble ikke nådd. Figur 3.3 viser akkumulert skattevekst per måned i 2014 for Stavanger kommune og for kommunene samlet.

Figur 3.3 Akkumulert skattevekst per måned i 2014
Figur 3.3 Akkumulert skattevekst per måned i 2014

Inntektsutjevningen ble kr 930,2 mill. for Stavanger kommune. Dette innebærer at trekket ble kr 21 mill. høyere enn budsjettert.

Veksten i skatteinntektene i Stavanger kommune kom i all hovedsak fra forskuddstrekk som vokste med 1,3 % fra 2013. Tilsvarende vekst for kommunene samlet var 2,4 %. Marginoppgjøret[1] ga et overskudd på kr 17,5 mill., mens de korrigerte fordelingstallene[2] ga en negativ effekt med kr 26,5 mill. i november 2014. Tilsvarende effekter i 2013 var en netto merinntekt på kr 14,4 mill.

Stavanger kommune hadde skatteinntekter på kr 36 523 per innbygger i 2014, en reduksjon på 0,7 % fra 2013. På landsbasis økte skatteinntektene per innbygger med 0,8 % til kr 25 226 per innbygger. Dette ga Stavanger kommune skatteinntekter på 144,8 % av landsgjennomsnittet og innebærer en nedgang fra nivået på 147,0 % i 2013. Figur 3.4 viser skatt i prosent av landsgjennomsnittet over tid.

  • [1]Det settes hver måned av 8 % av skatteinntekter for å dekke utbetalingene av til gode skatt i skatteoppgjøret. Resultatet av skatteoppgjør 2014 viste at kommunen hadde et overskudd på kr 17,5 mill.
  • [2] Fordelingstallene viser hvor stor andel av skatteinntektene som tilfaller kommunen. I henhold til regler korrigeres fordelingstallene for ett inntektsår etter at skatteoppgjørene for det aktuelle året er gjennomført.
Figur 3.4 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid
Figur 3.4 Skatteinntekt per innbygger i Stavanger i prosent av landsgjennomsnittet. Utvikling over tid

Figur 3.5 viser skattevekst i ASSS-kommunene og nabokommunene. Skatteveksten i Stavanger ble på 0,5 %. Drammen kommune fikk -0,6 % mens de øvrige 8 kommunene hadde vekstrater i intervallet 2,0 % til 4,7 %. Snittet for ASSS kommunene ble 3,0 %.

Figur 3.5 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2014
Figur 3.5 Skattevekst ASSS-kommuner, nabokommuner og landsgjennomsnittet 2014

Figur 3.6 viser frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger i 2013 og foreløpige regnskapstall for 2014 i ASSS-kommunene og gjennomsnitt for landet. I inntektssystemet blir skatteinntektene utjevnet. I tillegg foregår en tildeling av øvrige elementer i rammetilskuddet etter nærmere bestemte kriterier. Samlet medfører dette at snittet i Stavanger kommune er tredje størst av ASSS-kommunene samtidig som det er rett i underkant av landsgjennomsnittet. Oslo ligger høyest på skalaen og utgjør en vesentlig andel inn i landsgjennomsnittet.

Figur 3.6 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2013-2014
Figur 3.6 Frie inntekter per innbygger i ASSS-kommunene 2013-2014

 

3.2.2 Driftsutgifter

Kommunens samlede driftsutgifter, eksklusive finansutgifter og avskrivninger, ble i 2014 kr 8 673 mill. Dette er en økning på kr 374 mill. tilsvarende 4,5 % fra 2013. I forhold til justert budsjett 2014 viser regnskapet kr 8,1 mill. i lavere utgifter.

Figur 3.7 viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene og de totale driftsutgiftene eksklusive finansutgifter og avskrivninger.

Figur 3.7 Forholdet mellom ulike typer utgifter i 2014
Figur 3.7 Forholdet mellom ulike typer utgifter i 2014

I tabell 3.16 er kommunens hovedgrupper av utgifter satt opp.

LinjeDriftsutgifter Regnskap 2014Justert budsjettAvvikRegnskap i % av budsjett
1Lønnsutgifter og sosiale utgifter4 946 9594 943 603-3 356100,1
2Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon minus fordelte utgifter966 619912 548-54 071105,9
3Kjøp av varer og tjenester som erstatter tjenesteproduksjon1 885 1941 821 457-63 737103,5
4Overføringer873 7731 003 013129 24087,1
5Sum driftsutgifter8 672 5458 680 6218 07699,9
Tabell 3.16 Sum driftsutgifter eksklusiv avskrivninger 2014. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Lønn og sosiale utgifter utgjorde 57 % av de totale driftsutgiftene i 2014 og har økt med 5,6 % sammenlignet med regnskapet for 2013. Økningen i lønn utover lønnsvekst i 2014 skyldes økt kommunalt tjenestetilbud samt økning i pensjon og arbeidsgiveravgift. I tillegg har kommunen indirekte lønnsutgifter, blant annet gjennom kjøp fra kommunale foretak, IKS og private aktører som private barnehager og sykehjem med driftsavtale. Disse kostnadene utgjør en relativt stor andel av utgiftene til kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon (linje 2) har kun økt med 1,8 % i forhold til regnskap 2013. Økningen skyldes i all hovedsak indeksregulering av eksterne husleiekontrakter.

Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon (linje 3) har økt med 6,7 % mot regnskap 2013. Økningen skyldes blant annet økt aktivitet knyttet til flere barn i private barnehager, flere fosterhjemsplasserte barn med skoletilbud i andre kommuner, økning i spesialundervisning både til fosterhjemsplasserte barn og elever i private skoler samt kjøp av pleie og omsorgstjenester.

Overføringer (linje 4) er redusert med 2,6 % sammenlignet med regnskap 2013. Årsaken til dette er i all hovedsak at det i 2013 ble bokført tap av momskrav knyttet til sosiale boliger.

3.2.3 Pensjonsutgifter

Pensjonspremier på kr 598 mill. er belastet driftsregnskapet og innebærer en økning på kr 157 mill. (+ 36 %) fra 2013. I 2014 ble pensjonskostnadene i Stavanger kommune beregnet til å være lavere enn pensjonspremiene med kr 167,3 mill. Differansen kalt positivt premieavvik er inntektsført i regnskapet. Amortisering av tidligere års premieavvik utgjør kr 46,7 mill. og er kostnadsført i henhold til budsjett. Ordningen gir en netto inntektsføring i regnskapet og dermed en positiv resultateffekt for 2014 med kr 120,7 mill. Netto inntektsført premieavvik i 2014 er kr 108,7 mill. bedre enn tilsvarende netto inntekt i 2013-regnskapet og må til dels ses opp mot premieøkningen.

Avviket mellom pensjonspremien og beregnede pensjonskostnader føres som premieavvik. Dersom pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnader, betyr dette et positivt premieavvik som inntektsføres i det aktuelle regnskapsåret og utgiftsføres deretter med like store årlige beløp over 7 år. Negativt premieavvik framkommer når premien er lavere enn pensjonskostnadene. Negativt premieavvik utgiftsføres i det aktuelle regnskapsåret og inntektsføres deretter over 7 år. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. På kort sikt er det beregnet pensjonskostnad som får resultateffekt, mens det på lang sikt er pensjonspremien som får resultateffekt. Regelverket er de senere årene endret i forhold til antall år et premieavvik kan tilbakeføres på. Premieavvik som har oppstått før 2011 amortiseres over 15 år. Premieavvik opparbeidet fra og med 2014 tilbakeføres over 7 år mens avvik i årene mellom skal føres over 10 år. Føringsprinsippene ble innført med effekt fra 2002.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften. Akkumulert premieavvik er stadig voksende. Samlet for kommunesektoren utgjør dette kr 31,9 mrd. Per 31.12.2014 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 528,3 mill. Disse utgiftene må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 12 årene. Figur 3.8 viser utviklingen i premieavviket, både den årlige tilbakeføringen av tidligere premieavvik, samt netto resultateffekt av denne amortiseringen og inntektsføringen av årets nye premieavvik. I tillegg viser figuren det stadig økende akkumulerte premieavviket for Stavanger kommune siden ordningen ble innført og fram til 2014. Stavanger kommune sitt frie disposisjonsfond dekker minimalt av denne forpliktelsen.

Figur 3.8 Utvikling av premieavvik 2002-2014 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader
Figur 3.8 Utvikling av premieavvik 2002-2014 i hele millioner kroner. Akkumulert saldo premieavvik er her vist med negativt fortegn for å vise historiske inntektsføringer og framtidige kostnader

Pensjonspremie til AFP 62-64 (hvor kommunen er selvassurandør) har gått ned til kr 11,9 mill. fra kr 13,3 mill. i 2013. Uttaket på AFP utgjør 255 personer per 31.12.2014 mot 231 året før.

 

3.2.4 Eksterne finanstransaksjoner

Tabell 3.17 gir en oversikt over kommunens finansinntekter og -utgifter, som består av rente- og avdragsutgifter, renteinntekter, utbytte og avkastning fra finansforvaltningen. Summen av eksterne finanstransaksjoner utgjør en mindreutgift på kr 27,2 mill. i forhold til justert budsjett 2014.

LinjeEksterne finanstransaksjoner Regnskap 2014Justert budsjett 2014AvvikRegnskap i % av budsjettRegnskap 2013
1Renteinntekter, utbytte og mottatte avdrag−402 586−387 14615 440104 %−419 490
2Rente- og avdragsutgifter og andre finansutgifter661 772673 49611 72498 %621 264
3Sum eksterne finanstransaksjoner259 186286 35027 164201 774
Tabell 3.17 Eksterne finanstransaksjoner. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Renteutgifter på kommunens innlån inkludert nettoeffekt av rentebytteavtaler ble kr 8,3 mill. lavere enn budsjettert. Avdragsutgifter på kommunens innlån ble kr 2,4 mill. lavere enn justert budsjett grunnet færre termininnbetalinger enn budsjettert. Netto renteutgifter knyttet til startlån ble kr 0,4 mill. høyere enn justert budsjett.

Renteinntekter fra bankinnskudd samt forsinkelsesrenter ble kr 0,5 mill. høyere enn budsjettert, mens renteinntekter på ansvarlig lån i Lyse Energi AS ble kr 2,1 mill. lavere enn budsjettert. Renteinntekter knyttet til finansforvaltningen samt realisert og urealisert kurstap/gevinst ble kr 23,3 mill., noe som er kr 8,3 mill. høyere enn budsjettert. For en nærmere omtale av finansforvaltningen vises det til avsnitt 3.7 og Årsrapport 2014 – Likviditets- og låneforvaltning.

Samlet utbytte fra Lyse Energi AS utgjorde kr 382 mill. i 2014, hvorav Stavanger kommune mottok kr 166,8 mill. (eierandel på 43,68 %). For 2014 var det opprinnelig budsjettert med kr 175 mill. i utbytte basert på et forventet samlet utbytte på kr 400 mill. Stavanger kommune har videre mottatt kr 8,6 mill. i utbytte fra SF Kino Stavanger/Sandnes AS og kr 1 mill. i utbytte fra Renovasjonen IKS.

3.2.5 Netto driftsresultat og regnskapsmessig årsresultat

Netto driftsresultat framkommer negativt på kr 106,6 mill. Dette kr 79,3 mill. bedre enn justert budsjett. Se linje 1 i tabell 3.18. Fondsmidler er brukt til å finansiere driften i 2014. Utviklingen er ikke bærekraftig.

Når alle finanskostnadene og -inntektene er trukket fra driftskostnadene og -inntektene, framkommer netto driftsresultat. Disse midlene brukes til å sette av midler til senere års bruk (fond) eller til egenfinansiering av investeringer. Til motpost kommer bruk av tidligere oppsparte fondsmidler. Når alt dette er summert, får man et regnskapsmessig resultat.

Linje Netto driftsresultat og årsresultat 2014 – driftsregnskapet Regnskap 2014 Justert budsjett 2014 Avvik Regnskap i % av budsjett Regnskap 2013
1 Netto driftsresultat -106 565 -185 868 79 303 57 % 160 441
2 Bruk av tidligere års mindreforbruk 7 763 7 763 0 100 % 15 506
3 Bruk av disposisjonsfond 94 152 134 223 -41 216 69 % 77 015
4 Bruk av bundne fond 88 228 83 809 4 868 106 % 85 091
5 Sum bruk av avsetninger 190 143 225 795 -36 348 84 % 177 612
6 Overført til investeringsregnskapet 4 647 4 647 0 100 % 143 418
7 Avsetning til disposisjonsfond 0 35 006 35 006 0 % 106 336
8 Avsetninger til bundne fond 78 931 274 -77 961 28 553 % 80 537
9 Sum avsetninger 83 578 39 927 -42 955 208 % 330 291
10 Årsresultat, regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 7 763
Tabell 3.18 Årsresultat 2014 – driftsregnskapet. Alle tall i 1000 kr
Last ned tabelldata (Excel)

Samlet bruk av tidligere oppsparte midler var på kr 190,1 mill. i 2014 (linje 5) mens de samlede avsetningene til fond og overføring til investeringsregnskapet ble kun kr 83,6 mill. (linje 9).

Avviket i bruk av disposisjonsfond (linje 3) sammenlignet med budsjett skyldes at det pga strykningsbestemmelsene ikke var mulig å gjennomføre bruk av fond, regnskapsmessig, til å dekke merforbruket fra virksomhetene.

Bruk av bundne fond (linje 4) gjelder i hovedsak overføring av øremerkede midler fra 2013 til 2014, samt bruk av selvkostfond. Samlet utgjorde dette kr 88,2 mill. og er brukt til å finansiere driftstiltak.

Overføring fra drift til investering (linje 6) ble vedtatt saldert i tertialrapport per 31.08.2014. Resterende overføring utgjør kr 4,6 mill. etter at kr 1,6 mill. av overføringen er strøket i henhold til regnskapsforskriftens bestemmelser. Midlene var ikke budsjetterte og følgelig framkommer ikke et avvik mellom regnskap og budsjett i linje 6.

Ubrukte øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond, jf. regelverket, med kr 78,9 mill. (linje 8).

Regnskapsmessig mindreforbruk fra 2013 på kr 7,8 mill. (linje 2) er satt av på disposisjonsfond (linje 7) sammen med innsparingskravet overfor virksomhetene som hadde inntil 3 % merforbruk i forhold til sin netto ramme i 2013. Realiserte kursgevinster i finansforvaltningen ble kr 14,75 mill. og er avsatt for å øke bufferfondet tilstrekkelig i forhold til krav i finansforvaltningen.

Gjennom årsoppgjørsdisposisjoner er samtlige avsetninger til frie fond rammet av strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriften. Kr 49,8 mill. er strøket slik at driftsregnskapet er gjort opp i balanse med et regnskapsmessig driftsresultat på kr null. Å benytte tidligere oppsparte midler til å finansiere driften og samtidig ikke få satt av nye midler til framtidig bruk er en lite ønskelig situasjon. Dette fordrer aktiv prioritering framover for å skape økt økonomisk handlekraft.

 

Denne siden ble sist oppdatert 7. April 2015, 06:58.