1 En handlekraftig samfunnsutvikler

Stavanger kommune leverte også i 2014 et godt og tilfredsstillende tjenestetilbud. Folkehelse og tidlig innsats ble prioritert, og klima- og miljøarbeidet er fulgt opp gjennom ulike prosjekter. Etter mange år med høy økonomisk vekst ble Stavanger kommunes økonomi preget av lavere inntekter i 2014. For å sikre videre økonomisk bærekraft ble det satt i gang arbeid for å tilpasse aktivitetene til rammebetingelsene. Den økonomiske situasjonen er fortsatt krevende.

Befolkningsutvikling

Folkeveksten i 2014 var på 1 348 personer. Fødselsoverskudd og netto innflytting ga en folketilvekst på 1 prosent, mens framskrivning av folketallet lagt til grunn i Handlings- og økonomiplanen 2014-2017 forutsatte en folketilvekst på 1,9 prosent i 2014. Fødselstallene i forhold til folkemengden er på sitt laveste nivå siden 1965. Håndtering av befolkningsutviklingen er hovedtema i den kommunale planstrategien og kommuneplanarbeidet.

I 2014 ble 846 boliger fullført og 725 boliger fikk tillatelse til igangsetting.

Utfordringene og mulighetene som følger av befolkningsutviklingen berører hele regionen. Samarbeid på tvers av kommunegrensene er viktig for en god håndtering av befolkningsvekst, boligpolitikk, transportplanlegging og tilrettelegging for næringslivet. For å ivareta en bærekraftig samfunnsutvikling har kommunen spilt en aktiv rolle og tatt en tydelig posisjon i planer for utbygging og transport på lokalt og regionalt nivå.

Folkehelse og tidlig innsats

Tidlig innsats, forebygging og folkehelse har vært styrende sentrale satsningsområder for tjenesteutvikling og tjenesteproduksjon innen Oppvekst og levekår i 2014.

For å se barns hjelpebehov tidligst mulig ble Rett hjelp tidlig innført som en fast ordning for første gang i 2014. Innen fem år skal alle barnehager i Stavanger ha fått en innføring i denne arbeidsmetoden.

Det gode liv i Stavanger – Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029 er kommunens styringsverktøy i folkehelsearbeidet. Arbeidet med å konkretisere strategiplanen i en egen handlingsplan er påbegynt.

Helsehuset Stavanger ble åpnet i 2014 med frisklivssentral, sykepleieklinikk, psykologtjeneste, prosjektledelsen for Leve HELE Livet og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Klima og miljø

Klima- og miljøarbeidet i kommunen har blitt fulgt opp gjennom flere ulike prosjekter. Sykkelsatsingen Stavanger på sykkel er videreført og har begynt å skape resultater. Flere bruker sykkel som daglig transportmiddel i Stavanger. Folkehelseprosjektet 52 hverdagsturer som ble nominert til Statens bymiljøpris i 2014, blir stadig mer populært. Satsingen på sentral energistyring av kommunale bygg viser også gode resultater.

Stavanger kommune har gjennom deltakelse i prosjektet Framtidens byer arbeidet med å finne gode måter for å redusere klimagassutslipp. Prosjektet ble avsluttet 31.12.2014. Prosjektet har egen årsrapport og evaluering av prosjektet vil være klar til politisk behandling våren 2015.

Verdibevaring

I 2014 ble det satt i gang et arbeid med å utarbeide en vedlikeholdsstrategi for de kommunale byggene i Stavanger. Selv om det er et uttalt mål å endre fokus fra det kortsiktige straksvedlikeholdet til verdibevarende vedlikehold, har vedlikeholdet i stor grad vært preget av strakstiltak.

Digitale løsninger

God utvikling og forvaltning av digitale tjenester er fortsatt høyt prioritert. Digitaliseringsstrategi for Stavanger kommune 2014-2029 og IKT-strategi 2014-2017 for Stavanger kommune ble sendt på høring. Her legges de overordnede føringene for hvordan Stavanger kommune skal videreutvikle gode digitale tjenester i framtiden.

Arbeidsgiverpolitikk

En målrettet og handlekraftig organisasjon er en forutsetning for gode løsninger. Kompetente ansatte er Stavanger kommunes viktigste ressurs for å møte framtidens utfordringer, og målrettet rekruttering og stimuleringstiltak er videreført i 2014. Kompetanseutvikling og tiltak for å sikre rekruttering krever langsiktig og systematisk arbeid.

Mangfold og likestilling

Stavanger kommune jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette gjelder uansett alder, kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering. Stavanger kommune har på bakgrunn av Strategi for likestilling og mangfold 2013-2020 utarbeidet Handlingsplan for likestilling og mangfold 2014-2017.

Økonomisk resultat

Lav skattevekst og et høyt aktivitetsnivå innenfor tjenestene bidro til et negativt netto driftsresultat på kr 107 mill. i 2014 og utgjør -1,2 % av driftsinntektene. Kommunens samlede driftsutgifter økte med 2,8 % mer enn kommunens samlede driftsinntekter. Regnskapsmessig årsresultat for bykassen etter strykninger på kr 51 mill. ble på kr 0. Investeringene utgjorde kr 1 mrd. Lav egenfinansiering av investeringene medførte at gjeldsgraden økte. Andelen egenfinansiering av investeringene var på 47 % og gjeldsgraden eksklusiv startlån var på 60 %. Måloppnåelsene er lavere enn måltallene i kommunens finansielle strategi. Samlede disposisjonsfond ble kraftig redusert og ved utgangen av 2014 er nivået på fondene for lave til å utgjøre en reell økonomisk handlekraft på kort og lengre sikt

Økonomiresultatet på tjenesteområdene viser at det samlet sett har vært god økonomistyring. Likevel fremkommer det avvik på flere virksomhetsområder. Av et budsjett på kr 5,98 mrd. viser resultatet et merforbruk på kr 70 mill., og utgjør 1,2 %. Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester er fortsatt stor, behovet for økonomisk sosialhjelp har økt, fosterhjemsutgiftene er høye og det er flere barn i ikke-kommunale barnehager enn forutsatt. Vedlikeholdsutgiftene til kommunale boliger ble høyere enn planlagt.

I Stavanger kommune har pensjonspremiene vært gjennomgående høyere enn de beregnede pensjonskostnadene de siste årene. Dette har medført betydelige inntektsføringer av premieavvik over flere år og tilsvarende finansiering av tjenestene i driften. Hensikten med ordningen er å sikre jevnere belastning av pensjonsutgifter i regnskapene. Per 31.12.2014 utgjør akkumulert premieavvik for Stavanger bykasse kr 528,3 mill. Disse utgiftene underbygger behovet for reduksjon i kostnadsnivået i årene som kommer, da de må tilbakebetales og dekkes inn i driftsbudsjettene over de neste 12 årene.

Investeringsregnskapet viser et mindreforbruk på kr 174 mill. og skyldes i hovedsak tidsforskyvninger på flere prosjekter.

Stavanger kommune har i flere år hatt en aktivitetsvekst som har vært høyere enn inntektsveksten. I 2014 fikk Stavanger kommune i tillegg en betydelig lavere skatteinngang enn opprinnelig budsjett. Det reduserte økonomiske handlingsrommet medførte et behov for omfattende omstillingstiltak innenfor samtlige tjenesteområder. Med bakgrunn i de endrede rammebetingelsene i 2014 vurderer rådmannen den økonomiske situasjonen som utfordrende.

Årsrapporten er et fellesprodukt med bidrag fra alle tjenesteområder, avdelinger og virksomheter. Rådmannen takker alle ansatte for god innsats og et stort engasjement i 2014.

Stavanger 27. mars 2015,

sign

Denne siden ble sist oppdatert 11. May 2015, 11:19.

Gå til Organisasjonskart Gå til 2 Sammen for en levende by