Lønnsutgifter drift

Lønnsutgifter investering

Mottatte avdrag på utlån

Statlige overføringer

Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon

Salg av driftsmidler

Årsverk

Hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, 3.4.2 og 5.2 er i oversikten definert som høyere stillinger.

Fordeling heltid/deltid

Som deltid har en i denne oversikten definert alle med arbeidstid mindre enn 100 % stilling.

Lønn, godtgjørelse og pensjon

I tabellen er det tatt med lønn, godtgjørelser og arbeidsgivers andel pensjon utbetalt fra Stavanger kommune. Tallene inkluderer etterlønn for avgående ordfører.

Revisjonshonorar

Stavanger kommune har kollektive tjenestepensjonsordninger for sine ansatte og frikjøpte folkevalgte. For sykepleiere og lærere er ytelsene lovbestemte. For øvrige yrkesgrupper omfatter ordningene de tariffestede ytelser som gjelder i kommunal sektor. Ordningene er ytelsesbaserte.

Tjenestepensjonsordningene gir ved full opptjening en alderspensjon som sammen med folketrygden sine ytelser utgjør en samlet bruttopensjon på ca. 66 % av pensjonsgrunnlaget. Fremtidig pensjonsytelse blir beregnet ut fra antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Ordningene sikrer en brutto uførepensjon på samme nivå som alderspensjonen og omfatter i tillegg ektefelle- og barnepensjon.

De ansatte har også rett til AFP etter bestemte regler. Stavanger kommune har fra 1.1.2003 vært selv­assurandør for deler av denne ordningen.

Prinsippene for presentasjon av pensjoner i kommuneregnskapet følger av Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner § 13. I tråd med forskriften inntar kommunen brutto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i balansen samt at avvik mellom beregnet pensjonskostnad og premieinnbetalinger (premieavviket) blir balanseført. Premieavviket opparbeidet i årene 2002-2010 amortiseres over 15 år, premieavvik fom 2011 amortiseres over 10 år. Premieavvik opparbeidet fom 2014 vil amortiseres over 7 år.

Premiefond (fond for tilbakeført premie og overskudd) benyttes i sin helhet til reduksjon av premie innbetalinger i det enkelte år. Kommunal- og regionaldepartementet har fastsatt enkelte endringer i regnskapsforskriften § 13. Estimatavviket som tidligere ble amortisert over 15 år skal fra og med 2011 balanseføres fullt ut.

 Årets pensjonskostnad spesifisert

Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik

Årets premieavvik er differansen mellom årets premieinnbetalinger til KLP/SPK og netto pensjonskostnad. Hvis pensjonspremien overstiger (er lavere enn) netto pensjonskostnad, skal årets premieavvik inntektsføres (utgiftsføres) og balanseføres mot kortsiktig fordring (gjeld). Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere (høyere) beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.

Økonomiske forutsetninger 2014

Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelsene som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler, kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene.

Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

Omfatter alle utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. Det vil si alle ordinære drifts- og vedlikeholdsutgifter, samt kjøp av inventar og utstyr.

Kjøp av tjenester som erstatter kommunal egenproduksjon

Her føres alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester som videreføres direkte til brukerne uten at kommunen selv bearbeider disse tjenestene videre. Betaling for tjenester utført av andre offentlige institusjoner, og betaling for tjenester utført av private som kommunen har driftsavtale med, føres her.

Overføringer

Overføringer er utgifter som ikke medfører noen konkret forpliktelse om gjenytelse fra mottakerens side. Her føres bl.a. overføringer til stat og kommuner, tilskudd til private institusjoner, lag og organisasjoner.

Stavanger Konserthus IKS har pr 31.12.14 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 400 mill. Stavanger kommune har forpliktet seg å dekke avdrag og renter på denne gjelden som fremtidige tilskudd.

Sørmarka Flerbrukshall IKS har pr 31.12.14 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 191 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 64.02%.

Multihallen og Storhallen IKS har pr 31.12.14 en langsiktig gjeld til KLP og kommunalbanken på 172 mill. Stavanger kommune skal dekke renter og avdrag på denne gjelden i henhold til eierbrøk som er 62,4%.

Renteinntekter og utbytte

Renteutgifter og låneomkostninger

Gevinst/tap finansielle instrumenter 

Stavanger kommune har obligasjons- og sertifikatlån. Det avsettes avdrag tilsvarende en nedbetalingstid på 25 år på disse lånene. De avsatte avdragene er nedbetalt på annen langsiktig gjeld.

Kommunen beregner minste tillatte avdrag jfr. Kommunelovens(KL) § 50 nr. 7 ved å beregne minste tillatte avdrag etter forenklet formel utgitt av KRD. Denne forenklede formel benyttes etter anbefaling fra Norges Kommunerevisorforbund, da den gir et minstekrav til avdrag som tilsvarer avskrivningene, kapitalslitet, på lånefinansierte anleggsmidler. Det er i driftsregnskapet utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 374 042 tusen kroner. Minste lovlige avdrag etter KL § 50 nr. 17 utgjør 133 384 tusen kroner, eller kr 162 602 tusen kroner når vi beregner uten tomter. Det er ikke behov for å betale ytterligere avdrag for 2014.

Låneopptak i Kommunale foretak regnskapsføres og betjenes av det enkelte foretak, jf vedlagte årsregnskap 2014 for foretakene.

De kommunale foretakenes egenkapital er tidligere styrket med 39 mill ved en overføring fra kommunens kapitalkonto. Beløpet står som en langsiktig forpliktelse i kommunens balanse og som en langsiktig fordring i foretakenes balanser.

Stavanger kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid samtidig som det sikres forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling.

Stavanger kommune bruker hovedsakelig rentebytteavtaler som sikringsinstrumenter, men har også noen fastrentelån. Ved bruk av disse instrumenter oppnår kommunen forutsigbarhet i fremtidige rentekostnader samtidig som sensitiviteten for renteendringer holdes på et minimum.

Samlet har Stavanger Kommune benyttet rentebytteavtaler for kr 2,9 mrd., i tillegg har kommunen kr 363 mill. i ordinære fastrentelån. Den gjennomsnittlige løpetiden for rentebytteavtalene er ca. 5 år, og 48 % av bruttogjelden er sikret med fastrente.

Rentesikringen er forankret i Stavanger kommunes finansreglement kapittel 5.

Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet

Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger

UB 31.12 viser en saldo på 45,2 mill. på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drift- og investeringsformål. Alle avsetninger til disposisjonsfond i 2014 er strøket, og fondet er samlet sett for lite til å dekke mulig tap ihht. stresstest i finansforvaltningen pr. 31.12.14. Mulig tap, ihht stresstest er 61,7 mill.

Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger

UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål, og kan ikke endres av kommunestyret.

Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger

UB 31.12 viser saldoen på ubundet investeringsfond. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til investeringsmål.

Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger

UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investerings­formål og kan ikke endres av kommunestyret.

Allservice AS er fusjonert med Kvaleberg Industri AS hvor sistnevnte er overdragende selskap. Gjennomføring av fusjon er registrert i foretaksregisteret 03.06.2014.

*Urealisert tap eller gevinst legges ikke på det enkelte verdipapir, men samles og legges til anskaffelseskost pr. 31.12 slik at bokført verdi blir lik markedsverdi. Realiserte tap og gevinster på 14,8 mill er resultatført i 2014. Urealisert tap på 11,2 mill og realisert tap på 0,9 mill – totalt 12,1 mill- er tapsført i 2014. Kursreguleringsfondet er pr. 31.12.14 på 57,1 mill. og er stort nok i henhold til finansreglementet.

Markedsverdi er bokført i henhold til årsoppgave fra VPS. Regelverket krever at finansielle omløpsmidler skal vurderes med resultateffekt til markedsverdi.

Bokført verdi 31.12.14 = Anskaffelseskost med tillegg av urealiserte gevinster og tap pr. 31.12.14.

Investeringene i finansielle omløpsmidler ligger innenfor rammer i gjeldende finansreglement av 29.10.2012.

Stavanger kommune eier i tillegg en andel i Skagen Høyrente VPF på 0,9 mill, disse midlene er knyttet til Byhistorisk verk og er avsatt på fond.

Som en følge av endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning, er virkning av endringer i regnskapsprinsipp i 2007 og tidligere, som er regnskapsført mot likviditetsreserven, ført over til egne egenkapitalkontoer for endring av regnskapsprinsipp. Tilsvarende ble virkningen av at tilskuddet til ressurskrevende brukere er lagt om fra 2008 ført mot konto for endring av regnskapsprinsipp.

Kommunen betaler mer enn lovens krav til minimumsavdrag.

Driftsregnskapet er gjort opp med kr 0 i mer-/mindreforbruk etter at det er foretatt strykninger ihht forskrift om årsregnskap og årsberetning § 9. Jf. også note 10.

Garantier gitt av kommunen – nedkvittert pr 31.12.14

Årets dekningsgrad før avsetnings/bruk av selvkostfond.

Selvkostfondene er bundne driftsfond. Disse kan kun benyttes til dekning av framtidige driftsutgifter på tilhørende selvkostområde. Selvkostfond må benyttes innen en 3-5 års periode.

Regnskapsresultatet til avløpsverket viser et mindreforbruk på kr 13,34 mill. Kr 9,68 mill brukes til reduksjon av tidligere års opparbeidet merforbruk som ble dekket over kommunens driftsregnskap.

Seksjonering og delingsforretning er fom 2013 inkludert i selvkostområdet for byggesak.

Selvkostregnskapet for kart og oppmåling viser et underskudd på kr 2,3 mill.

Selvkostregnskapet for plansaksbehandling viser et underskudd på kr 0,6 mil.

I 2014 viser selvkostregnskapet for feiing et overskudd på kr 0,124 mill. Vi hadde imidlertid underskudd på selvkost på feiing i årene 2011-2013 på akkumulert på kr 3,1 mill. pr. 31.12.14 er akkumulert underskudd kr 3 mill.

Mva-kompensasjon sosiale boliger

Stavanger kommune har siden innføringen av mva-kompensasjonsordningen i 2004 krevd mva-kompensasjon for sosiale boliger jfr mva-kompensasjonslovens § 4. Det ble da foretatt en vurdering som konkluderte med at alle kommunens sosiale boliger var å anse som særlig tilrettelagt for helse- eller sosiale formål, jfr. forskrift § 7 og sosialtjenestelovens § 3-4.

Denne vurderingen bestrides av Skatt Vest som har foretatt en foreløpig vurdering, og mener at kun 42 % av boligmassen er å anse som særlig tilrettelagt for helse- og sosiale formål. Stavanger kommune bestrider denne vurderingen og avventer nå videre behandling fra Skattedirektoratet.

Mva Stavanger konserthus IKS

På bakgrunn av enkelte uklarheter rundt praktiseringen av et nytt unntak i kompensasjonsloven, ble Finansdepartementet den 30. januar 2008 tilskrevet for nærmere avklaring.

Følgelig er det ved avleggelse av årsregnskapet 2014 knyttet usikkerhet til størrelsen på den momsrefusjonen som vil oppnås.

Oversikten viser pågående/planlagte flerårige investeringsprosjekter.

Stavanger 13.02.2015