Kompetanseutvikling og rekruttering

For å skape en inkluderende skole, der alle barn får muligheter til å lære og utvikle seg ut fra sine forutsetninger, har Stavanger kommune også i 2014 satset på å styrke skolenes evne til å gi elevene tilpasset opplæring. Kompetanseutvikling for lærere og skoleledere har derfor hatt høy prioritet:

• 52 lærere har videreutdannet seg i blant annet lesing, matematikk, naturfag og spesialpedagogikk gjennom den nasjonale ordningen Kompetanse for kvalitet.
• Om lag 60 lærere har fulgt kurs der de har fått demonstrert og prøvd ut god, praktisk og konkret matematikkundervisning på barnetrinnet.
• 29 lærere har tatt videreutdanning for å styrke sine kvalifikasjoner i å veilede lærerstudenter i praksis. 12 skoler har i 2014 inngått avtale med universitetet om å være praksisskole for lærerutdanningen.
• 27 lærere og avdelingsledere har startet opp i en ny runde av Stavangers lokale rektorskole.
• Seks skoleledere har startet på den nasjonale rektorskolen.
• Fem skoleledere har påbegynt masterstudium i utdanningsledelse.
• Alle skolene deltok i et etterutdanningsopplegg for å bli bedre på å gi elevene gode og læringsfremmende vurderinger og tilbakemeldinger.
• Nyansatte lærere i starten av sin lærerkarriere fikk særskilt oppfølging gjennom kommunens eget program for veiledning av nyutdannete lærere.

Etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere, veiledning av lærerstudenter og nye lærere samt samarbeid med lærerutdanningen, er alle viktige tiltak for å sikre høy kvalitet på undervisningen og god rekruttering til lærer- og skolelederjobber i framtiden.

Tidlig innsats

Tidlig innsats er viktig for å nå målet om en god skole for alle. Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang støttetiltak for en elev med én gang det oppstår behov for det, eller når et problem oppstår eller avdekkes. Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes.

Det ble utviklet nye prosedyrer for saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling. Prosedyrene skal sikre at eleven får raskt hjelp ved faglige eller sosiale vansker. Skolen skal sette inn hjelpetiltak og få veiledning fra PPT, før det settes i gang et mer tidkrevende arbeid med å utarbeide sakkyndig vurdering.

Et nytt samarbeidsprosjekt kalt Eg vil lære! ble startet på fire skoler. Her vil utvalgte elever på 1. og 2. trinn får ekstra faglig oppfølging for komme godt i gang med sin utdanning. Skole, fritidskontakt, PPT, NAV og barnevern jobber sammen med foreldre og foresatte for å støtte best mulig opp om barnas skolegang. Tilsvarende prosjekt i Helsingborg i Sverige har vist svært gode resultater.

Arbeidet med evnerike barn

For å utnytte potensialet til elever med akademisk talent, og sikre at også barn med ekstra gode læreforutsetninger får tilpasset opplæring, har Stavanger satt i gang en egen talentsatsing i grunnskolen. Det er etablert lærende nettverk der lærere som underviser elever med akademisk talent, får økt sin kompetanse i å legge til rette for disse elevene. Det er knyttet kontakter med lokale og internasjonale kompetansemiljøer som bidrar til å heve kunnskapen på dette feltet.

Ungdomstrinn i utvikling

Kunnskapsdepartementets satsing for å utvikle ungdomstrinnet ble videreført. Gjennom denne satsingen skal alle skolene få økt sin kompetanse i å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og relevant. I 2014 har fem ungdomsskoler avsluttet perioden med tre semester skolebasert kompetanseutvikling. Utviklingsarbeidet fortsetter på egen skole. Fire nye skoler har startet tilsvarende arbeid.

Det arbeides kontinuerlig med å øke og videreutvikle bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen. Alle ungdomsskolene har nå fått etablert trådløse nettverk. Neste skritt i Stavangers IKT-satsing i grunnskolen blir å gi alle ungdomsskoleelever og lærere egne nettbrett. Sammen med de andre storbyene og Kommunenes Sentralforbund (KS), arbeider Stavanger med å få etablert Norsk Digital Læringsarena for grunnskolen. Skolenes IKT-veiledere fått skolering i pedagogisk bruk av digitale læremidler.

Skole- og læringsmiljø

For å sikre elevene gode og inkluderende læringsmiljø, har det vært arbeidet både med å styrke arbeidet med å forebygge mobbing og å bedre oppfølgingen i saker der elever ikke trives på skolen. I 2014 var det 3,2 % av elevene som oppga at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er en nedgang fra 4 % i 2013.

Skolelederne har fått opplæring i hva som er viktige suksessfaktorer for å utvikle gode læringsmiljø. I tillegg har skolene fått opplæring i hvordan de på en systematisk og god måte skal følge opp saker der det er satt fram klage på skolemiljøet. For å styrke kvaliteten på den forvaltningsmessige delen av arbeidet, er det blitt arrangert kurs for skoleledere og skolemiljøutvalg om saksgang og utforming av enkeltvedtak i slike saker.

Stavangerskolen skal gjennom god grunnskoleopplæring legge til rette for at elevene fullfører videregående opplæring og får innpass i yrkes- og arbeidsliv. Prosjektet Samarbeid skole og arbeidsliv har i 2014 utviklet modellene Ja-bedrift og Jobbcoach som skal bidra til å styrke elevenes kjennskap til ulike utdannings- og yrkesvalg. Prosjektet er et samarbeid mellom Stavanger kommune, NHO Rogaland, LO og Rogaland fylkeskommune.

43.000 elever deltok på ulike arrangement i Den kulturelle skolesekken i 2014. Prosjektet «Skolefest i konserthuset» ble et høydepunkt som vakte begeistring.

Skolebygg og arealnormer

Ved skolestart 2014 åpnet nye Kristianslyst skole i moderne lokaler godt tilpasset dagens og fremtidens behov for fleksibilitet og tilpasset og variert opplæring. Åmøy skole ble lagt ned og Stavanger kjøper nå elevplasser på både barne- og ungdomstrinnet i Rennesøy kommune. Tastarustå skole ble gjort om fra kombinert barne- og ungdomsskole til ren ungdomsskole og Teinå skole ble gjort om til barneskole. Fra samme tidspunkt startet omgjøringen av Buøy skole til ren barneskole.

I 2014 ble det utarbeidet og vedtatt nye arealnormer for skolebygg. Arealnormene legger til rette for bruk av tidsmessige løsninger ved rehabilitering og utbygging av nye skoler. Det er også blitt utarbeidet en mulighetsstudie for ny skole i Storhaug bydel, der ulike tomtealternativer er vurdert.

Økonomi skole og SFO

Regnskapsresultatet viser et merforbruk på kr 13,1 mill. av en budsjettramme på kr 1,33 mrd. i 2014. Dette utgjør en forbruksprosent på 101.

Høsten 2014 ble skolenes budsjettrammer redusert med kr 12 mill. som følge av svekket kommuneøkonomi. Det var en utfordring for skolene å justere budsjettrammene midt i året, og ikke alle skolene klarte å realisere innsparingskravet. 18 skoler endte med et resultat under 100 prosent av vedtatt budsjettramme, mens 25 skoler hadde et forbruk over 100 prosent.

Merforbruket på grunnskoleområdet kan i all hovedsak forklares med at utgifter til spesialundervisning, både i kommunens egne grunnskoler og i private grunnskoler, har økt. Utgiftene til refusjon av opplæringskostnader for Stavanger-barn bosatt i fosterhjem i andre kommuner har også gått opp mer enn forventet. Dette er kostnader kommunen har liten innflytelse over.