Stavanger kommune jobber for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette gjelder alder, kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Stavanger kommune har på bakgrunn av Strategi for likestilling og mangfold 2013-2020 utarbeidet Handlingsplan for likestilling og mangfold 2014-2017.

Etnisitet

Stavanger kommune vil øke lederes og ansattes flerkulturelle kompetanse. I 2014 ble det gjennomført opplæring for ledere og ansatte i flerkulturell forståelse, tro og livssyn og kommunikasjon. Dette er en del av lederopplæringen for nye ledere og det tilbys kurs i temaet ved behov. Stavanger kommune ønsker å rekruttere innvandrere til leder og rådgiverstillinger gjennom Global Futures program og gjennom annonsering av slike stillinger i portalen inkludi.no.

For å øke kunnskapen om mangfold og likestilling ble Stavanger kommune i 2014 medlem av Intercultural Cities (ICC).

Likestilling og kjønn

I Stavanger kommune skal likestillingsperspektivet være en naturlig og integrert del i barnehager og skoler. Kommunen arbeider målrettet for en heltidskultur og 71 % av alle ansatte har 80 % stilling eller mer. Dette er en økning på 1,2 % fra 2013. Det er en større andel menn i 100 % stillinger enn kvinner. 55,3 % av kvinner har 100 % stilling og 67,7 % av menn har 100 % stilling. Andelen menn i 80 % stilling eller mer øker mer enn for kvinner.

Kjønnsfordeling per tjeneste- og virksomhetsområde per 2014

Stavanger kommune har 81 prosent kvinnelig ansatte. Denne andelen er uendret de siste tre årene. Størst andel kvinnelige ansatte finnes i oppvekst og levekår.

Kjønnsfordeling per tjeneste- og virksomhetsområde per 2014	Andel kvinner	Andel menn	Endring i andel menn fra 2013 (%)
Tjenesteområder
Oppvekst og levekår	83	17	-
Bymiljø og utbygging	33	67	1
Kultur og byutvikling	46	54	7
Personal og organisasjon	72	28	2
Økonomi	62	38	−2
Virksomhetsområder
Grunnskole	78	22	0
Helse og sosial kontor	94	6	−2
Hjemmebaserte tjenester	81	19	0
Kommunale barnehager*	95	5	0
Sykehjem	89	11	0
Stavanger kommune	81	19	0
*Ressurssenter for styrket barnehagetilbud er med i grunnlaget for 2013, men ikke i 2014

Kjønnsfordeling og stillingsgrupper

Kjønnsfordeling og stillingsgrupper	Andel kvinner (%)	Andel menn (%)	Endring i andel menn fra 2013 (%)
Ufaglærte	80	20	0
Fagarbeidere	88	12	0
Stilling med krav om høyskole-/bachelorutdanning	86	14	0
Stilling med krav om høyskoleutdanning. Med ytterligere spesialutdanning	80	20	1
Mellomledere	65	35	−2
Virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører	76	24	−4
Akademikere	63	37	0

Kjønnsfordelingen i de ulike stillingsgruppene viser at det er en liten økning i andel menn i stillinger med krav til høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning, mens det i lederstillinger er en reduksjon i andelen menn. I alle andre stillingsgrupper er det ingen endring i fordelingen mellom menn og kvinner.

Figur 2.8 viser fordelingen av stillingsprosent for kvinner og menn for kommunen samlet. Den viser at 71 % av de ansatte har en stillingsprosent på 80 % eller mer. Andelen er 70 % for kvinner og 74 % for menn. Sammenlignet med 2013 er det en økning i andelen ansatte med stillingsprosent i 80 % eller mer på 1,2 %. Økningen er større for menn enn for kvinner. Det er langt større andel av menn i 100 % stilling enn kvinner.

Gjennomsnittlig lønn og stillingsgrupper 2014

Stillingsgrupper	Gjennomsnittslønn kvinner (kr)	Gjennomsnittslønn menn (kr)	Kvinners lønn i % av menns lønn
Ufaglærte	325 718	308 330	106 %
Fagarbeidere	373 499	370 154	101 %
Stilling med krav om høyskole-/bachelorutdanning	436 489	433 571	101 %
Stilling m/krav om høyskoleutdanning m/ytterligere spesialutdanning	497 373	501 427	99 %
Mellomledere	560 613	554 586	101 %
Virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører	699 950	789 482	88 %
Akademikere	559 361	590 338	95 %

En sammenligning av stillingsgruppene, tabell 2.5, viser at kvinner og menn i stillingsgruppene som følger lokale eller sentrale minstelønnsstiger ikke har store forskjeller i lønn. Tabellen viser også at forholdsmessig flere kvinner enn menn er gitt individuelle lønnstillegg. Kvinnelige virksomhetsledere, avdelingsledere og direktører har i gjennomsnitt 88 prosent av menns lønn. Hovedårsaken til dette finnes på virksomhetsledernivået hvor 56 av 58 barnehagestyrere er kvinner, mens det blant rektorer er flest menn. Styrere i barnehagene har i gjennomsnitt ca. kr 120 000 mindre i årslønn enn rektorer.

Lønnsforhold, tjeneste- og virksomhetsområde

Lønnsforhold, tjeneste- og virksomhetsområde	Gjennomsnittslønn kvinner (kr)	Gjennomsnittslønn menn (kr)	Kvinners lønn i % av menns lønn
Stavanger kommune	421 076	449 187	94 %
Tjenesteområder
Oppvekst og levekår	415 334	425 214	98 %
Bymiljø og utbygging	558 444	550 323	102 %
Kultur og byutvikling	549 670	588 896	93 %
Personal og organisasjon	492 752	580 800	85 %
Økonomi	492 753	504 233	98 %
Virksomhetsområder
Kommunale barnehager*	395 108	355 044	111 %
Grunnskole	454 482	461 702	98 %
Helse og sosial kontor	461 353	546 400	84 %
Hjemmebaserte tjenester	371 843	347 751	107 %
Sykehjem	374 348	376 434	99 %

Tallene i tabellen skiller ikke mellom de ulike kapittelområdene. Det finnes flest kvinner i stillinger uten krav om utdanning og blant fagarbeidere og merkantilt personell. Det er også disse stillingene som er lavest lønnet i Stavanger kommune. Størst lønnsforskjeller er det ved helse- og sosialkontorene. Oversikten viser at det her er få menn, og at disse innehar leder- og spesialiststillinger. For de andre tjenesteområdene er det mindre lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Kjønnsdelt statistikk, permisjonsuttak

Statistikken viser at kvinnelige ansatte i snitt hadde et fravær på 0,4 % av mulige dagsverk på grunn av barns sykdom, mens menn hadde et fravær på 0,3 % av mulige dagsverk. Vi ser at kvinners fravær på grunn av foreldrepermisjon og omsorg er langt høyere enn menns. Tallene kan indikere at menn tar ut fedrekvoten på 10 uker, og at kvinner tar ut den resterende delen av foreldrepermisjonen.

Tapte dagsverk	I alt (%)	Kvinner (%)	Menn (%)
Lønnet permisjon
Lønnet permisjon i alt	3,5	3,9	1,3
Sykt barn	0,4	0,4	0,3
Fødsel og omsorg	3,1	3,5	1,0
Ulønnet permisjon	0,1	0,1	0,1

Sykefravær og nedsatt funksjonsevne

Stavanger kommune inngikk i november 2014 ny IA- avtale. Samtidig startet arbeidet med å sette mål og utarbeide en ny handlingsplan for IA-arbeidet.

Samlet sykefravær i Stavanger kommune var i fjor på 7,2 %. Det er 0,3 prosentpoeng økning fra 2013 og 1,2 prosentpoeng over målet på 6 %, men fortsatt lavere enn i 2011 og 2012. Blant de store virksomhetsområdene hadde skolene en nedgang i fraværet, mens hjemmebaserte tjenester, sykehjem og barnehageområdet hadde en økning. Figur 2.10 viser at kvinner har dobbelt så høyt sykefravær som menn. Kjønnsforskjellene i sykefravær i Stavanger kommune følger samme mønster som sykefraværet på landsbasis.

Sykefraværsprosent	Sykefraværsprosent 2013	Sykefraværsprosent 2014	Resultatmål
Stavanger kommune samlet (eks KF)	6,9 %	7,2 %	6 %
Tjenesteområde
Oppvekst og levekår	7,3 %	7,6 %	6 %
Bymiljø og utbygging	5,3 %	4,8 %	4,5 %
Kultur og byutvikling	2,7 %	2,4 %	4,5 %
Personal ogorganisasjon (eks lærlinger)	4,3 %	3,9 %	4,5 %
Økonomi	4,6 %	6,3 %	4,5 %
Utvalgte virksomhetsområder
Kommunale barnehager (Inkl. Hertervigtunet, eks. Resurssenter)	9,6 %	10,1 %	7,5 %
Grunnskole (inkludert Lenden, men uten PPT, Kulturskolen og Johannes)	6,1 %	5,8 %	6 %
Helse og sosial kontor (Eks Nav)	4,8 %	5,4 %	6 %
Hjemmebaserte tjenester	7,9 %	8,8 %	7,5 %
Sykehjem	7,3 %	8 %	7,5 %

Stavanger kommune har som mål å rekruttere flere personer med nedsatt funksjonsevne og kvalifiserte søkere skal kalles inn til intervju. I handlingsplan for IA-arbeidet gis personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å utprøve arbeidsevnen og få arbeidspraksis gjennom praksisplasser. Det legges til rette for at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan utnytte restarbeidsevnen. Dette viser også i tall fra KLP for uførepensjonering. Det er flere nye uføre med gradert uførestønad enn nye som mottar 100 %. Gjennomsnittsalderen for de som blir delvis uføre er 50 år, mens gjennomsnittsalderen for de som går fra delvis ufør til 100 % ufør er 56.

AFP og avgangsalder

Ved årsskiftet var det totalt 400 fast ansatte i aldersgruppen 62- 66 år i Stavanger kommune, fordelt på 303 kvinner og 97 menn. 231 personer mottok AFP ved utgangen av 2013, mens det ved utgangen av 2014 var 255. Det er en økning på 10,4 prosent i antall mottakere av AFP. Tall fra Kommunal landspensjonskasse (KLP) viser at gjennomsnittlig alder for ansatte som slutter for å bli alders- eller AFP-pensjonist i Stavanger kommune er 64,9 år. Det er reduksjon i avgangsalderen fra 65,8 år i 2013, til 64,9 år i 2014. Det er mange yrkesgrupper i Stavanger kommune som har særaldersgrense på 65 år og det påvirker avgangsalderen. For å utsette pensjoneringstidspunktet og unngå at seniorene tar ut AFP gis det tilbud om seniorsamtaler og senioravtaler. Ved utgangen av  av 2014 var det 278 seniorer som hadde senioravtale. Andelen seniorer som har inngått senioravtale var 69,5 prosent ved utgangen av 2014. På samme tidspunkt i 2013 var andelen 67,8 prosent. Antall seniorer øker og andelen som inngår senioravtale øker.

Gjennomsnittlig avgangsalder AFP og alderspensjon 2014	Antall	Alder
AFP 62-64	25	63
AFP 65-66	10	65
Alderspensjon 85 års regelen[2]	5	62
Alderspensjon	25	68

• [1] KommIT er et program for IKT-samordning i kommunesektoren og ble vedtatt av hovedstyre i KS før sommeren 2014.
• [2] 85 års regelen, gjelder for ansatte i visse grupper med særaldersgrense 65 år eller lavere. Da kan man fratre med pensjon fra tjenestepensjonsordningen inntil 3 år før denne aldersgrensen hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger er minst 85 år.