2.1 God tilrettelegging for en økende befolkning

Befolkningsutvikling

Forventet befolkningsutvikling er et viktig utgangspunkt for å beregne størrelsen på inntektene og å planlegge videreutvikling av tjenestetilbudet i Stavanger kommune.

Handlings- og økonomiplanen for 2014-2017 tok utgangspunkt i framskrivning av folketallet basert på bystyrets vedtak om en boligproduksjon på minst 1250 ferdigstilte boliger per år i kommuneplanperioden.

Denne framskrivningen forutsatte en folkevekst i 2014 på 1,9 prosent, som var 2 489 personer. Per 1. januar 2014 var det 130 754 innbyggere i Stavanger. Folkeveksten i 2014 ble 1 348 personer eller 1 prosent, og innbyggertallet per 1. januar 2015 var 132 102.

Figur 2.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og netto utflyttinger i perioden 1995-2014
Figur 2.1 Folketilvekst, fødselsoverskudd og netto utflyttinger i perioden 1995-2014

Folkeveksten i forhold til folkemengden er redusert fra 1,7 – 1,9 prosent per år i perioden 2006 – 2010 til 1,2 – 1,3 prosent per år i perioden 2011 – 2013.

Framskrivning av befolkningen fra 2013, som ble lagt til grunn for handlings- og økonomiplanen 2014 -2017, er evaluert når det gjelder aldersfordelingen. Evalueringen er foretatt per 1. januar 2015, to år etter framskrivningens basisår. For alle aldersgrupper unntatt 0-åringer og 20-34 åringer er avviket mellom framskrivning og registrerte tall 1 prosent eller mindre. For 0-åringer og for unge voksne 20-34 år er befolkningsveksten henholdsvis 11 og 2,5 prosent lavere enn lagt til grunn i befolkningsframskrivningen.

1 729 barn ble født i Stavanger i 2014. Stavanger har ikke hatt lavere fødselstall i forhold til folkemengden siden 1965. I 2014 døde 805 personer, som tilsvarer 0,62 prosent av Stavangers befolkning, og det er laveste antall døde siden 1974.

Figur 2.2 Fødsler per 1000 innbyggere
Figur 2.2 Fødsler per 1000 innbyggere

Både nettoinnvandringen og Stavangers innenlandske flyttetap er redusert de siste 3 – 4 årene. Innenlandsk flyttetap består av en betydelig andel barnefamilier. Flytting har bidratt til reduksjon av barneandelen i Stavanger. Innvandrerbefolkningens andel av folkemengden har vokst fra 21,1 prosent i 2013 til 21,8 prosent i 2014.

Figur 2.3 Folkevekst i storbyområdet
Figur 2.3 Folkevekst i storbyområdet

Fødselsoverskudd og netto innflytting, fordi innflytting fra utlandet var større enn innenlandsk utflytting, ga folketilvekst på 1 prosent i Stavanger.

Sandnes, Sola og Randaberg hadde innflytting både fra inn- og utlandet. Sandnes hadde folketilvekst på 2,4, Sola på 2,5 og Randaberg på 1,3 prosent. Storbyområdet hadde folketilvekst på 1,6 prosent.

Figur 2.4 Folkevekst i storbyer, fylket og landet
Figur 2.4 Folkevekst i storbyer, fylket og landet

Av storbyene var det bare Oslo som hadde større folketilvekst enn vårt storbyområde.

Økt boligutbygging og utstrakt samarbeid

I 2014 ble 846 boliger fullført. Målet for gjennomsnittlig boligproduksjon var minst 1 250 boliger. I 2014 ble det gitt tillatelse til igangsetting av 725 boliger. Igangsettingstillatelser etterfølges ikke nødvendigvis av bygging. Andelen igangsettelser som følges av bygging varierer og er avhengig av konjunkturutvikling og svingninger i boligmarkedet. Andel som gjennomføres av de som har fått igangsettingstillatelse har i gjennomsnitt vært rundt 80 prosent.

Figur 2.5 Utvikling i boligbyggingen fra 1965 til 2014
Figur 2.5 Utvikling i boligbyggingen fra 1965 til 2014

Figur 2.5 viser at boligbyggingen er konjunkturavhengig og varierer fra år til år.

Figur 2.6 Type boligutbygging fra 1995 til 2014
Figur 2.6 Type boligutbygging fra 1995 til 2014

Figur 2.6 viser at feltutbygging står for ca. 35 prosent, og fortetting av den utbygde byen for ca. 65 prosent av boligbyggingen.

Feltutbygging er utbygging på nye områder. Ifylling er fortetningsprosjekter med mindre enn 10 boliger, mens prosjekt er fortetningsprosjekter for 10 boliger eller mer.

Tastarustå og deretter Urban Sjøfront har hatt den største andelen av boligbyggingen i 2014. Stavanger kommune har samarbeidet med private utbyggere i rundt halvparten av årets boligprosjekter, enten som tomteeier, tilrettelegger, avtalepart, utbygger eller en kombinasjon av disse rollene.

Mer om boligrapporteringen i Stavanger finnes i sak 266/14 til formannskapet i november 2014 og i Stavanger-statistikken.

Økt arealtilgang til offentlige formål

Det arbeides kontinuerlig med å ivareta kommunale utbyggingsbehov og å sikre nødvendige arealer til disse. Oversikt over behovene for nye skoler, barnehager osv. både på kort og lengre sikt er basert på årlige befolkningsframskrivinger.

Det er imidlertid utfordrende å skaffe tilstrekkelige areal, da de fleste ubebygde områder allerede er kjøpt opp eller avtalefestet med private utbyggere. Dette medfører gjerne kompliserte forhandlinger. De økonomiske rammene for grunnerverv, gir heller ikke stort handlingsrom for oppkjøp. Disse faktorene medfører gjerne utsettelse av kjøp.

I 2014 foretok kommunen først og fremst grunnerverv for opparbeidelse av park- /friområder. Lokaliseringsarbeidet og tomtekjøp i den utbygde delen av byen er ressurs- og tidkrevende.

Kommunen solgte eiendommer i henhold til justert budsjett for kr 117 mill. i 2014. Noen salg ble utsatt til 2015 grunnet behov for reguleringsmessige og politiske avklaringer.

Denne siden ble sist oppdatert 29. March 2015, 19:44.